Ukens rose: Tok vare på de gamle gråsteinsmurene

Det gamle fjøset i Kvello var bygd omkring år 1900. For noen år siden begynte en del av fjøset å bli såpass merket av tidens tann at Haldor Kvello fant ut at denne delen måtte rives før den ramla ned av seg selv. Det ble nybygg, men de gamle gråsteinsmurene fikk stå.

Den som kjører forbi fjøset i dag, kan iaktta disse praktfulle gråsteinsmurene fra 120 år tilbake i tid. I mange år kunne en ikke se noe av murene, da det var fylt jordmasser inn mot dem, så terrenget gikk rett ut mot vegen.. Men jordmassene seg en del ned, og der kom gråsteinsmurene fram litt etter litt, og i tillegg portene til fraukjelleren. Jordmassene ble fjernet, og i dag ligger byggverket der som minner om et steinmurerhåndverk som selbyggene var kjent for å beherske utover store deler av landet, både i nord og sør, øst og vest.

Vitnesbyrd om ei anna tid

Det var bakgrunnen for at lokalbladet Selbyggen fikk inn forslag om å tildele Ukens rose til Hilde og Haldor Kvello for at de valgte å ta vare på disse murene der de ligger som vitnesbyrd om ei bygningsmessig anna tid. Den tid fant en «mursteinene» mer eller mindre i nærområdene og bygde ut fra de materialene en her hadde til rådighet. 

Gråstein fra Kvellohaugen

– De store gråsteinene som utgjør hele grunnmuren til dette fjøset, er tatt ut i bakken opp mot Kvellohaugen, altså oppover mot dagens boligfelt, spesielt nedenfor huset til Jostein Sandvik. Så her kan vi snakke om kortreiste materialer, og vi synes også selv at det var et fint byggverk som kom fram, et byggverk som binder gårdens historie til gammeltida og til de som var her før oss, sier Hilde og Haldor. 

Den delen av fjøset som ble revet, og som nå er bygd opp igjen, er bygd i full høyde, nettopp for å ta vare på det gamle tunet slik det alltid har vært i Kvello.  

Stuebygning fra 1788

– Det er mye å ta fatt i om en skal ta vare på en så gammel gård. Vi har også renovert den gamle trønderlåna på gården som har sin historie helt tilbake til 1788. Den framstod som fullrestaurert i 2008. Først da ble det for eksempel eget vaskerom i bygningen, og vi fikk bad i førsteetasje, forteller Hilde og Haldor som også understreker at det ikke er lettvint å holde et hus med så ubeskrivelig mange rom. Men de har altså sansen for å ta vare på minnene fra ei tid som var.

Derfor var det vel fortjent at de nå fikk Ukens rose.