Ukens rose til Oddstein Rygg: – Nå ble jeg rørt

«Kan du møte meg ved Vikvarvvegen kl 16.45? Jeg trenger et bilde av deg i forbindelse med en sak jeg skriver om arbeidet med den nye turstien».

Denne meldingen sendte undertegnede til Rygg mandag formiddag. Han syntes det var litt rart at journalisten ønsket å ta et bilde av ham i mørket. Det ville jo vært mer naturlig å ta bilde på dagtid, når stien faktisk kan vises i bakgrunnen.

Men grunnen til at møtet måtte finne sted på ettermiddagen, var at tidspunktet skulle passe for flere av medlemmene i Sportsklubben Sterk. Medlemmene hadde nemlig lyst til å møte Rygg personlig for å overrekke ukens rose. 

– Nei, håla det! 

Selbyggen møter Rygg ved innkjørselen til sentralbanen klokken 16:42, og når han får beskjed om at vi må vente litt med å ta bilde, stusser han litt. Men høflig som han er, godtar han utsettelsen. Tre minutter senere – klokken 16:45 presis – dukker tre skikkelser opp i mørket.

Hvem kan det være, lurer Rygg på. Kan det være statsforvalteren som kommer for å sette en stopper for arbeidet, mon tro? Neida, det er Kristen Ingar Garberg, Ove Gjærevold og Trude Mæhle ­– tre av medlemmene i Sportsklubben Sterk. Rygg blir glad for å se dem, men skjønner fortsatt lite. Garberg innleder samtalen: 

– For å få fremgang i lokalsamfunnet trengs det noen propeller i systemet, og du Oddstein, du er en slik på propell på mange områder – og spesielt her på Stormyråsen. Du har hatt en finger med i spillet når det gjelder både kunstgressbanen, friidrettsanlegget, garderobebygget og nå denne stien. Hadde det ikke vært for slike seg deg, hadde det ikke blitt noe av noe. Derfor har Sportslubben Sterk, i et ekstraordinært medlemsmøte, besluttet at du fortjener ukens rose. 

En relativt ordknapp og forfjamset Rygg utbryter: 

– Nei, hålå det! Du verden, dette var meget trivelig. Nå ble jeg egentlig litt rørt, sier Rygg.

Sportslig leder i klubben, Ove Gjærevold, sier at mange er glad for at stien nå blir en realitet.

– Endelig ble det en løsning for en stor mengde skolebarn, samt alle som skal på trening i området. Denne rosen er vel fortjent, sier Gjærevold. 

Ferdig i løpet av vinteren 

Når denne saken skrives, er arbeidet med stien godt i gang. 

– Selbu kommune vedtok endelig igangsettingstillatelse like før jul etter at klagefristen til Statsforvalteren hadde gått ut. Kyllo Maskin startet arbeidet forrige mandag 8. januar, sier Rygg.  

– Når forventes det at arbeidet blir ferdigstilt? 

– Jeg regner med at både gangvei og p-plass blir ferdig i løpet av vinteren slik at begge deler kan tas i bruk etter påske, sier Rygg. 

– Hvordan føles det å endelig se at anleggsmaskinene er i gang? Du har jo kjempet for denne saken i lang tid. 

– Det er herlig! Jeg tror alle naboer langs Vikvarvvegen er svært tilfreds med at stien nå blir en realitet. De fleste har i lang tid levd med en redsel for at en trafikkulykke kan skje når en ser den store trafikken av biler og myke trafikanter, sier Rygg og røper en annen nyhet: 

– Vi har fått finansiering av lys langs stien. Det blir samme type lys som langs Selbustien, altså pullerter. Dermed blir stien også en naturlig forlengelse av Selbustien, hvor en kan gå «rundtur» i Mebonden omtrent uten å måtte gå på trafikkert vei. Sportsklubben Sterk har sagt ja til å legge ned dugnadsinnsats i arbeidet med å få opp lysene. 

– Nummeret før vi byttet hotell 

Men hva er egentlig Sportsklubben Sterk? Spørsmålet fra journalisten blir nærmest mottatt som en fornærmelse, men det er faktisk ikke første gang at medlemmene blir møtt med uvitenhet. 

– I fjor var hele klubben på tur til Østersund, og vi hadde bestilt hotellrom i regi av Sportsklubben Sterk. Da vi kom inn i resepsjonen og sa navnet på klubben regnet vi med at de våknet skikkelig, men vi fikk ingen respons. Det var nummeret før vi byttet hotell, sier Rygg. 

For å finne svaret på klubbens opprinnelse må vi faktisk så langt tilbake som på 60-tallet. 

– Vi var fem gutter som vokste opp på Stormyråsen. To av oss bodde på nedsiden, mens tre bodde på oversiden. Kristen Ingar, Gunnar, Svein Ove, Bjørn og jeg var nesten jevngammel, men Kristen var noen år eldre og ble da et naturlig formannstalent. Da vi var rundt seks år kalte han inn til et stiftelsesmøte. På den tiden var det voldsom aktivitet i klubben, med mye skihopping og lekeslåssing i kjelleren. 

Etter hvert stilnet aktiviteten, og det skulle faktisk forbli stille i over 30 år. 

– I år 2000 ble det kalt inn til et nytt møte, og etter hvert ble det opptaksprøve for nye medlemmer, for det hadde jo kommet til en del naboer og partnere. 

I dag teller Sportsklubben Sterk 16 medlemmer. 

– Vi har et innmari godt naboskap som vi har vedlikeholdt gjennom hele livet. Vi har årsmøte hvert år og møtes fortsatt til ulike lag og aktiviteter 3-4 ganger i året, sier Rygg.