Ukens rose: – Dette er verdens beste arbeidskolleger

«Jeg må bare få si at jeg er mektig imponert over dem som jobber på vaskeriet. Spesielt med tanke på omstillingene de har måtte gjøre nå i koronatiden».

Denne meldingen tikket inn hos Selbyggen en dag, og vi i redaksjonen syns det var et flott forslag. Vi tok derfor med oss en bukett roser ned til vaskeriet i kjelleren på Selbu sykehjem for å overbringe de gode ordenene fra tipseren. 

– Veldig trivelig

Ved inngangsdøra blir vi møtt av en blid Randi Norbye som forteller at de vet hvorfor en journalist fra Selbyggen kommer på besøk. Videre inn i vaskeriet står fem andre svært blide ansikter for å ta lokalavisa imot. Alle er enige om at det var både overraskende og veldig hyggelig å få hver sin rose for innsatsen de legger ned i vaskeriet. 

– Det må være et tegn på at vi gjør en god jobb, sier Randi. 

– Vi syns det er veldig trivelig at noen husker å foreslå det, supplerer avdelingsleder Heidi Kjøsnes. 

Har tatt omstillinger på strak arm

Under koronaperioden har gjengen på vaskeriet stått overfor flere prosesser som har krevd omstillinger. 

– Vi måtte flytte i forbindelse med nytt sykehjem i… ja, når var det igjen, spør Heidi. 

– 1. september 2020, skyter Kjersti Merete Kulseth inn, som for øvrig blir beskrevet som et levende leksikon av de andre.

– Vi hadde ikke et reelt behov for det, men ble med inn i planene. Akkurat i den prosessen hadde vi en del utfordringer. Blant annet med tøy som måtte trilles på utsiden av bygget, og det var stengte veier og heiser og alt mulig, ler Heidi, og fortsetter: 

– Jeg er veldig imponert over hvordan alle tok omstillingene på strak arm. Det hele gikk utrolig fint. 

Redde for viruset

Gjengen begynner endelig å føle at de har kommet på plass, selv om det har vært noen barnesykdommer det første året i nye lokaler. Også koronaen har de, som alle andre, måttet forholde seg til. 

– Vi er veldig flinke i utgangspunktet på grunn av at jobben i seg selv medfører økt fokus på smittevern, men det ble veldig mange nye smitteregler å forholde seg til. Vi hadde også en liten periode der vi måtte permittere noen for å klare å holde avstand, forteller Heidi, som legger til i at en periode var de alle livredde for viruset. 

– Det var kjedelig å måtte være hjemme, forteller Kjersti Merete. 

– Jeg holdte meg bare innendørs da jeg var hjemme. Jeg var så redd for å gå ut, sier Randi. 

De forteller videre at de snakket mye om pandemien på jobb, og om hvilke planer som kom til å, bokstavelig talt, gå i vasken. 

– Det var nok heller ikke så enkelt med den uforutsigbarheten som fulgte med koronaen, sier Heidi. 

Viktig jobb

Koronaen påvirket også naturligvis arbeidsmengden på vaskeriet. De kunne ikke ta imot skittent tøy fra kunder, men nå ser det heldigvis ut til at ting går mer normalt igjen. 

– For sykehjemmet vasker vi håndduker, sengeklær, beboertøy og arbeidsantrekk. Vi vasker også klær for Norbit og vår nye kunde Jentene på Tunet, forteller de. 

– Vi gjør en veldig viktig jobb, for svikter det på renholdet, da svikter alt annet etter hvert også, sier Randi. 

– Vi har heller aldri stengt, og vi jobber høytider for at det skal gå rundt, tilføyer vaskerimedarbeider Sollaug Mosleth. 

«5 x 20 i stil»

De fleste som er der har jobbet på vaskeriet i ca. 11 år. Noen er litt inn og ut, og med jevne mellomrom er noen der på arbeidsutprøving og den slags. Men stort sett er det den «harde kjerne» som drifter vaskeriet, som er en skjerma del av bedriften Selbu Trykk. 

– Det er gledelig at den dyktige gjengen blir satt pris på. De er dedikerte, og gjør jobben sin til 5 x 20 i stil. De står på og finner løsninger. Jeg må si meg enig i forslagsstiller at jeg er «mektig imponert over gjengen», forteller daglig leder, Morten Dahlø, når han får høre om ukens mottaker av «Ukens rose». 

Smågodt på Storlien

Utenfor arbeidstid er vaskerigjengen flinke til å være sosiale, og er slettes ikke fremmed for å ta en utflukt i ny og ne. Mens de mimrer om tidligere turer, sitter latteren løst. 

– Vi har blant annet vært på bowling og gokart, Marsimartnan, Vuddu Valley og Vitenskapsmuseet, forteller Kjersti Merete. 

– Og så er det jo veldig mange som drar til Storlien for å få tak i billig tobakk og alkohol, men vi reiser rett og slett over for å kjøpe smågodt vi, ler Heidi. 

De er alle enige om at turene er en viktig sosial arena som bryter opp hverdagen litt. De prøver også å gjøre sosiale ting sammen med de andre på Selbu Trykk av og til. 

– Og så må vi ikke glemme fredagsvaffel. Nå har vi til og med investert i eget vaffeljern. Så bytter alle på å ha ansvar for røre og steking, forteller Heidi entusiastisk.

Løser verdensproblemer

Heidi forteller videre at det alltid er så trivelig å komme på jobb på grunn av alle de blide menneskene som møter henne. Randis ansikt sprekker opp i et stort smil.

– Ellers er jo dette verdens beste arbeidskolleger. Vi er veldig sosiale av oss, og på lunsjrommet løser vi mange verdensproblemer skal jeg si deg, avslutter Heidi, mens de alle er enige om at Vladimir Putin godt hadde kunnet stikke innom for å ta seg noen runder i tørketrommelen.