Tydalsfestivalen gir 300.000 til lag og organisasjoner

Ikke bare publikumssuksess og musikalsk fulltreffer;fjorårets Tydalsfestival ga også gode plusstall i regnskapet noe som nå kommer helelokalsamfunnet til gode.

-Til sammen har Tydalsfestivalen delt ut 300 000 kroner, 87 prosent av dette til lag og organisasjoner i Tydal og det resterende til innleide vaktmannskaper fra Vikvarvet, Øverbygda, Selbu og Brekken, opplyser daglig leder, Ann Louise Waagan.

-Hittil har vi stort sett fordelt pengene ettergrasrotprinsippet, det vil si at hver enkelt som stiller opp som frivillig forfestivalen øremerker hvilket lag de ønsker skal få andelen deres.Grasrotandelen er noe vi kommer til å fortsette med, men vi håper også å kunne gjøredirekte avtaler med lag som ønsker å ta på seg en jobb for festivalen. Dettegir bedre forutsigbarhet for begge parter; for arrangøren i og med at vi vethvor mange vakter vi kan regne med på de enkelte postene, og for lagene som vethva de kan forvente i inntekt, sier Waagan som allerede nå oppfordrer lag ogorganisasjoner om å ta kontakt dersom de ønsker å stille med vaktmannskap tilTydalsfestivalen 2020.

Avhengig av hjelp utenfra    

-Hele poenget med Tydalsfestivalen er å gi noe tilbake ogskape verdier som kommer hele lokalsamfunnet til gode, men i en kommune medunder 800 innbyggere er det store utfordringer i forhold til og mønstre nokfrivillige, sier Waagan.

-En uke før festivalen startet i fjor manglet vi 100vakter. Da var det samarbeidet med Vikvarvet, Øverbygda, Selbu Hestesportsklubbog Brekken som reddet oss, vi hadde ikke klart oss uten dem. Plutselig vi også ene-post fra Selbu der de lurte på om vi hadde behov av noen natteravner, og dethadde vi jo, sier Waagan.
Og selv om det nå jobbes hardt for å effektivisere festivalen på alle områder ogde har et klart mål om å redusere antall frivillige fra 615 til 450, mener Waaganat en Tydalsfestival på dagens nivå uansett vil være avhengig av innleid hjelpfra utenbygds lag og organisasjoner.

-Vi er for få til å klare alt selv og må lære oss å værelitt ydmyke og generøse, mener hun.  

Fra AS til stiftelse

På en ekstraordinær generalforsamling den 17.desember bledet enstemmig vedtatt å endre selskapsform. Dermed går Tydalsfestivalen overfra AS til stiftelse. Ifølge Waagan gir det fordeler og nye muligheter, ikkeminst når det gjelder å søke om eksterne tilskudd og midler.  

-Stiftelsesformen har en viss utbredelse innenfor det som kan betegnes som frivillig og ikke minst ideell virksomhet i Norge. Mens eierne i et AS kan kreve utbytte, er ikke dette mulig i stiftelse. Dermed vil vi få større rom for å hente inn midler fra offentlige instanser, sier Waagan som også er glad for å få en ekstra representant inn i styret for festivalen.

-Overgangen fra AS til stiftelse betyr at styret blir utvidet fra fire til fem representanter, og at de frivillige lag og organisasjonene får velge en representant. Det vil gi frivilligheten et helt annet eierforhold til festivalen, noe jeg tror vil øke både kompetansen og engasjementet, mener Waagan.

Femårs leiekontrakt

Siden august i fjor har ledelsen i Tydalsfestivalenforhandlet med Tydal kommune om å få leie Stugguvollmoen på helårsbasis.Avtalen er ennå ikke formelt i boks, men like om hjørnet, antar Waagan.

-Vi er enige om å inngå en femårs leiekontrakt. Mot etgenerøst tilbud fra kommunen om gratis leie, må vi som leietaker betale defaste driftskostnadene på mellom 150 000 – 200 000 kroner pr. år.Videre vil vi kunne bruke området som vi ønsker. Først og fremst skal vi tavare på det som er, men vi ser også for oss en bedre infrastruktur og å utvikleStugguvollmoen til et aktivitetsområde for friluftsliv og kultur. Målet er åskape relasjoner og nettverk som kommer både frivilligheten og næringslivet ikommunen til gode. En femårs leiekontrakt på Stugguvollmoen gir oss storemuligheter, ikke minst når det gjelder å sette Tydal på kartet og skapegoodwill for bygda vår, sier Waagan.

Tak på 8000 besøkende    

På spørsmål om hvordan Tydalsfestivalen skal klare åfølge opp fjorårets publikumssuksess med hele 7000 besøkende, er Waaganforsiktig optimist.

-Det er så mange faktorer som spiller inn. I fjor var visøkkheldig med været og dessuten skjøt programkomiteen en genial blink med å laHans Rotmo slippe til først på fredagskvelden. Dermed var det stemning og fulltrøkk fra første stund. Når du får en slik vellykket start, er mye av suksessenlagt, sier festivallederen som forteller om stor interesse også for åretsfestival.

-Vi har doblet antall forhåndsbilletter, og det tegnerveldig godt at de såkalte Early Bird billettene vi la ut før jul alle ble utsolgtfør fristen løp ut 31. desember. Mot et tak på 3500 solgte dagsbilletter i fjor,har vi mål om å øke dette til 4000 i år, samtidig som vi også utviderkapasiteten på campen, sier Waagan som lover noe nytt og spennende for alle somplanlegger å campe til sommerens Tydalsfestival på Stugguvollmoen.

-Campingbillettene blir lagt ut for salg fredag førpåske, og kanskje er det lurt å være ute i god tid, for selv om vi utvider, vilkapasiteten fremdeles være begrenset, sier festivallederen som er full avrosende ord til sine mange medarbeidere.

Lover godt

– Hovedkomiteen og alle underkomiteene er besatt mederfarne og dyktige folk som alle gjør sitt ytterste for at Tydalsfestivalenskal bestå som en av Midt-Norges største musikkfestivaler. Spesielt imponert erjeg over programkomiteen som har en snittalder på 25 år. Du gir dem bare enpott med penger, og så trenger du ikke tenke mer på det. Til sommerensbegivenhet har de klart å få Postgirobygget, Halvdan Sivertsen, Beist, Rotlaus,Melody Market og selveste Dumdum Boys til Stugguvollmoen. Og ikke nok med det,det blir flere artistslipp utover våren. Så Tydalsfestivalen 2020, jeg tror jegallerede nå tør si at det lover veldig godt, avslutter Ann Louise Waagan.