Tydal sykehjem – rapport fra innsiden

Fire uker er gått siden det ble innført besøksforbud ved alle landets sykehjem. Slik også i Tydal, men inne fra stua kan beboerne se påsketreet som små og store tydalinger har pyntet. De røde hjertene rører lett på seg i fjellbrisen; symboliserer savnet som kommer utenfra, men også innenfra. Ingen vet når de eldre igjen kan få besøk av sine kjente og kjære.

-Det var en genial ide; aldri har vel et tre betydd mere,sier fungerende omsorgsleder ved Tydal sykehjem, Hege Kløften.

Den opprinnelige tanken var at barnehagebarna skullekomme til sykehjemmet og lage påskepynt. Men da alt ble stengt, ble detingenting av. Da fikk en av de ansatte ideen om å invitere bygdefolket til åpynte treet, og responsen har vært overveldende, forteller Kløften.  

-Barn og voksne, representanter fra lag og foreninger og folkfra alle kanter av bygda har vært her og pyntet treet og vinket inn til oss.Det betyr så utrolig mye og forteller kanskje noe om at omsorgen for hverandre ogbehovet for fellesskap blir ekstra sterkt når kriser rammer oss.  Når dag etter dag går og ingen kommer påbesøk lenger, for de eldre kan det være vanskelig å forstå hvorfor alt dreierseg om dette coronaviruset.  Men såsitter de der i stolene sine og ser på påsketreet utenfor vinduet.  Da skjønner de at det er noen som tenker pådem der ute, sier Kløften.  

Trygge beboere  

Trillende latter fra et oldebarn, god prat med entidligere nabo, ei varm hand å holde i; ja det kan bli lange dager og savnet erstort. Det er en underlig rar og stille stemning her, men forholdene tatt ibetraktning går det utrolig bra, forteller Hege Kløften.

-Vi har pyntet til påske som vanlig, på menyen står lammekjøtt, og i dag har vi bakt muffins. Tv- en står på, og selv om de som er kognitiv redusert ikke forstår så mye av situasjonen, opplever vi at de fleste har et nøkternt og pragmatisk syn på krisen vi står oppe i. Beboerne våre er rolige og fornøyde, og det tar vi som et tegn på at de føler seg trygge og godt ivaretatt. Det er det viktig at også de pårørende får vite, og de må heller ikke være redde for å ta en telefon, sier Kløften.

Liten og sårbar  

Mangelen på sykepleiere og helsefagarbeidere er ikke noespesielt for Tydal, men som leder for de ca. førti ansatte i omsorgstjenesten ien av landets minste kommuner, har Hege Kløften så alt for godt fått kjenne på følelsenav å være liten og sårbar.

-Ved sykehjemmet mangler vi godt over to stillinger, enpå dag og en på natt, og ressursmangelen er ytterlige forsterket av permisjonerog sykemeldinger. Til vanlig har omsorgstjenesten felles bemanning og normalttakler vi dette sånn noenlunde bra ved at de ansatte er fleksible og tar vakterpå tvers av de tre avdelingene. Men da koronautbruddet kom, ble vi pålagt åorganisere oss i skoddtette team, ett på sykehjemmet, ett i den hjemmebaserteomsorgen og ett på demensavdelinga. Vi kan ikke sette inn ressursene der dettrengs mest lenger, og det gjør oss ekstra sårbare, sier Kløften, som gikk ut ipåskeferie med ett eneste stort ønske.   

-Hvis en av de ansatte skulle bli forkjølet eller få enluftveisinfeksjon, tilsier de nye koronareglene at vedkommende ikke kan kommetilbake på jobb før 24 timer etter at symptomene er helt borte.

Alt handler om å få det til å gå rundt. Akkurat nå ønskermeg bare en ting, og det er god helse til de ansatte. De stiller opp att og oppatt og viser en helt utrolig lojalitet og stå på vilje, sier Kløften.

Ser framover  

Pr. 10 april var Tydal den eneste kommunen iVærnesregionen som ikke har registrerte smitteutbrudd. Det viser at tiltakenehar virket og at befolkningen i Tydal har tatt myndighetenes påbud og råd på størstealvor, mener Kløften. 

-Jeg er imponert over hvor stødig kommuneledelsen harstått i denne krisesituasjonen, og hvor lojale bygdefolket er. Fortsatt stårutfordringene i kø, både lokalt og nasjonalt. Men vi må ta til oss de positive nyhetene som har kommet fra de norskehelsemyndighetene de siste dagene.  Kanskjede er i ferd med å bekjempe coronaviruset og få situasjonen under kontroll.Selv om vi er mange som føler på stor usikkerhet for framtida, er det viktigereenn noensinne at vi ser framover og beholder motet og humøret, sier den erfarnesykepleieren.   

På spørsmål om hvordan hun opplever sin egen situasjonen somleder med det overordna ansvaret for et sykehjem og en omsorgstjeneste somdaglig gjør sitt ytterste for å beskytte de eldre og mest sårbare blant oss,henter hun fram en visuell beskrivelse fra cowboy- og westernbøker hun harlest.

-Vi har på ett vis forskanset oss i fortet og satt inn de forsvarstiltakene vi kan gjøre. Nå er det bare å vente og se om angrepet kommer. Usikkerheten er vanskelig å leve med, men vi har ikke noe valg. Vi må bare gjøre jobben vår og håpe på det beste, avslutter Hege Kløften.     

Les også: Tydalingene pynter påsketre
Les også: Svake forsyningslinjer kan gi prekær mangel på smittevernutstyr i Tydal