Trond Morset: – I et normalt år ville antageligvis jeg ha fått min dose julekonserter allerede

Jeg liker veldig godt Bugge Wesseltoft’s Mitt Hjerte Alltid Vanker eller Es ist ein Ros entsprungen. Tror det er opplevelsen av litt mørke, refleksjonen i pianospillet og det store rommet. Jeg vet at mange ser på jula som festivitas, men av og til er det godt å lene seg tilbake å se på året som er gått og reflektere litt. Hele den plata (It’s Snowing on my Piano) er egentlig perfekt for det. Kan slenge med Julegløggen av Arild Andersen, Stian Carstensen og Frode Alnæs på tampen. Det er ikke ofte man får kontrabass, trekkspill og slidegitar i skjønn forening over tema som White Christmas.

Den aller mest spilte (og populære?) julelåta er vel kanskje Mariah Carey’s All i Want for Christmas is You. Skal vi følge den er det standard pop-produksjon med vers – refreng, fengende produksjon med dumbjeller og en god sopran på toppen som er fasiten. Men jeg er mer overbevist om at en god julelåt må skape en følelse. Om det er litt sårt, vakkert, omtenksomt eller gledelig spiller ingen rolle. Så lenge det når inn til lytteren og trigger deres følelse av jul. 

Jeg har kanskje ikke akkurat en spesifikk konsert å trekke frem. I et normalt år ville antageligvis jeg ha fått min dose julekonserter allerede, men det er noe med den takknemligheten du får av publikum og da særlig på julekonserter som er enorm. Du ser hvor mye jula betyr for så mange, og ofte løfter en god konsert kirka eller kulturhuset. For en liten times tid så stopper verden litt opp og man kan bare gi og ta. Og de tårene, smilene og følelsene man ser i publikum i løpet av den konserten lever man lenge på. Det betyr mer enn all verdens betaling i penger.