– 85 melkekyr krever mye arbeid

Da bøndene ved Tydal fellesseter manglet seterrøkter et par uker i sommer, var det Tonje fra Klæbu som meldte seg – til tross for at hun ikke har noen lang erfaring med kyr.

Tonje Midtbø Hagemo vokste opp i Trondheim, men bor i Klæbu. Der er hun gift med Kristian Hagemo, og de har til sammen tre barn.

– Jeg så en etterlysning på Facebook, der bøndene var på utkikk etter setertaus. Da gikk jeg noen runder med meg selv og fant ut at dette var noe jeg ville, så jeg kontaktet bonde Knut Arild Græsli. Men jeg måtte jo tenke meg litt om, for det sier seg selv at 85 melkekyr krever mye arbeid, sier Midtbø Hagemo.

Til vanlig jobber hun som barne- og ungdomsarbeider ved Klæbu ungdomsskole. Men nå i sommer har hun altså jobbet noen uker ved fellessetra på Spøneset, ikke langt fra Løvøya.

– Mange tror jeg har gått landbruksskole, men det har jeg ikke. Jeg er bare over snittet glad i dyr, sier hun.

– Aldri hatt det som jobb før

– Hvilken erfaring har du med kyr fra før?

– Jeg har vært borti kyr ved en del sammenhenger, men aldri hatt det som jobb før. Så må jeg si at jeg er mektig imponert over og har stor respekt for bønder. De står på og jobber dag ut og dag inn, og ofte må de ha andre jobber i tillegg for å få det til å gå rundt, sier Midtbø Hagemo.

– Hvordan har det gått her på setra da?

– Veldig bra. Man kommer inn i en slags seterboble, der man jobber, spiser og sover. Det er mye å gjøre, og det er godt å legge seg til kvelds, for å si det sånn. Men selv om det er mye jobb, så har jeg storkosa meg. Man har ingenting annet man skal rekke her, så arbeidet får ta den tida det tar.

– Kommer gjerne tilbake

– Er det ikke mye nytt å sette seg inn i?

– Jo, det har vært en bratt læringskurve. Men bøndene er veldig behjelpelige når det dukker opp ting jeg lurer på. Dessuten har «morsan» vært her en del og bidratt som kokk og husjelp, og hun har også hjulpet til i fjøset.

Siden 10. juli har Tonje Midtbø Hagemo jobbet på fellessetra, men onsdag var hennes siste dag i jobben.

– Jeg trives så godt at jeg kommer gjerne tilbake et par uker neste år også, avslutter Midtbø Hagemo.