Ti år etter: Hvordan lever vi med 22. juli i dag?

I dag er det ti år siden terrorangrepene i Oslo og på Utøya. 77 mennesker ble drept den 22. juli i 2011 på brutalt vis. Hvordan lever egentlig individer og det store kollektivet med 22. juli i dag? 

Den 15. juli åpnet 22. juli-senteret sin markeringsutstilling «10 år etter:». 

– I dette markeringsåret benytter vi muligheten til å stoppe opp og løfte blikket, og vi ser både tilbake og fremover, forteller formidler ved senteret, Stine Furan. 

Flere inn i samtalen

22. juli-senteret er et sted for å minnes ofrene for terroren, og samtidig er det et sted for læring. I den midlertidige markeringsutstillingen, som skal vare et år, er det et mangfold av tanker og meninger som skal løftes frem. 

– Vi vil invitere flere inn i samtalen om 22. juli. Det individuelle perspektivet kommer til uttrykk gjennom en utstilling med fotografier av berørte etter 22. juli 2011, tatt av fotograf Andrea Gjestvang i 2021. Det kollektive perspektivet italesettes gjennom publikums egne tanker og meninger som formidles gjennom en interaktiv del i utstillingen, opplyser Furan. 

I tillegg kan hun fortelle at det er et utvalg mennesker som via video deler hva de tenker ti år etter.

– Disse ti som deler sine tanker på film er mennesker som ikke er direkte berørt, men som likevel har med seg minnene og historien fra den dagen. Også de blir representanter for det kollektive perspektivet, sier hun. 

Barne- og ungdomsaspektet er også inkludert i den kollektive fortellingen. 

– I barnehjørnet kan barn dele hva de har hørt om 22. juli og gjennom skolekonkurransen som vi arrangerte tidligere i år, viser vi eksempler på hvordan dagens skoleelever forstår og snakker om terrorangrepet, forklarer Furan. 

Vil ha med flere tanker

Spørsmål som senteret har valgt å belyse i markeringsutstillingen er «Hva tenker vi på når vi tenker på 22. juli?» og «Hva betyr aldri mer for deg, og for oss?».

– En del av utstillingen er forhåndskuratert, men mye av utstillingen skapes også av besøkende og publikum på senteret, når de får spørsmål om å besvare hva 22. juli betyr for dem. Via en nettside legger de inn svaret sitt, og det vil da forløpende dukke opp på en interaktiv vegg med små skjermer som viser tankene til de besøkende, forteller Furan. 

«Bli med i samtalen» heter det i oppfordringen fra senteret om å dele egne tanker. 

– I år er det selvfølgelig mye fokus på at vi aldri skal glemme, og at samtalen aldri må stilne. Men hva er det vi egentlig prater om, ti år etter? 

– Den faste utstillingen, «Samtalen om 22.juli», viser frem et utvalg av de ulike diskursene som har vært gjeldende gjennom årene. Den nye utstillingen, «10 år etter:» oppfordrer folk til å delta og bidra inn i samtalen. Det er nok ganske mange som savner og ønsker et reelt oppgjør, og det er nok mer snakk om ideologi og det politiske nå, enn det det har vært tidligere. Mulig er det nettopp det at årene går som gir oss muligheten til det. Da er det viktig at vi benytter oss av den muligheten og bidrar i samtalen, sier Furan. 

Hun trekker frem at alle har et ansvar for å føre historien videre. 

– For en ungdom som går på skolen nå, så er 22. juli historie. Men det finnes også veldig mange mennesker som ikke føler det samme. Vi må jobbe for at alle blir tatt med. Å stille spørsmål til hverandre, og snakke sammen i årene som kommer. Vi må være interesserte i å høre fra de som er direkte berørt, også for å kunne invitere de unge inn. Det er tross alt de som skal forvalte historien videre, understreker Furan.

Alle kan bidra med sin stemme

I år, som i fjor, blir det norgesferie på de fleste av oss, og flere fra også vårt dalføre kommer til å sette kursen mot hovedstaden. 

– 22. juli-senteret ønsker alle velkommen. I sommer har vi åpent tirsdag til søndag fra 11 – 16. Jeg må også få påpeke at selv om man ikke har mulighet til å besøke senteret fysisk, er det fullt mulig å bidra med sine tanker rundt 22. juli på www.etter22juli.no, og dermed bli en del av senterets utstilling. Det store fellesskapet er viktig i samtalen i årene som kommer. Vi må være vårt ansvar bevisst, avslutter Furan.