Temakveld om pårørenderollen:
– Hvordan er det å være pårørende?
Dette er spørsmålet sykepleier Sissel Waagan vil prøve å belyse på temakvelden som Selbu sanitetsforening arrangerer på Åbiten førstkommende tirsdag kveld.
Publisert
– Pårørende er en veldig viktig ressurs når alvorlig sykdom rammer noen i nær familie. Målet er at pårørende i større grad skal få forståelse av egen situasjon og hvordan det kan være mulig å ivareta seg selv, til tross for en belastende pårørenderolle, sier Waagan.
Vil helst bo hjemme
Som sykepleier i hjemmetjenesten erfarer hun ofte at folk helst vil bo hjemme.
– Samfunnet har forandret seg; før kunne kroniske og alvorlig syke i større grad ønske seg plass på sykehus eller sykehjem. I dag er det min erfaring at de fleste helst vil bo hjemme og mestre tilværelsen noenlunde som før. Samtidig har vi fått boforhold og et mye bedre behandlingstilbud som gjør dette mulig. Det er veldig positivt for både pasienten og samfunnet som helhet, men belastningen for den som er nærmeste pårørende kan bli stor, sier Waagan.
Mye samvittighet
– Følelsen av at livet blir satt på vent, maktesløshet, sinne, bekymring, dårlig søvn og ikke minst mye dårlig samvittighet er det som går igjen i hverdagen til en pårørende, sier Waagan.
– Når dette pågår dag ut og dag inn over lang tid, kan det komme så langt at den pårørende ikke orker mer. Derfor er det så viktig med opplysning og forebyggende arbeid ikke bare til den som er syk, men også i forhold til deres nærmeste. Mitt råd er at de må erkjenne at rollen som pårørende kan være både stor og tung.
– Første bud er at de ikke må glemme seg selv og sin egen helse. Det store dilemmaet er hvordan du som pårørende best mulig kan støtte den som er syk og samtidig best mulig ivareta deg selv. Dette blir kjernen i foredraget mitt på Åbiten, sier Sissel Waagan.
