Svar til Selbyggens artikkel om hyttefelt i Strandbyggfjellet

I selbyggen av 14. Januar 2022 kunne man over en helside lese om det nye hyttefeltet i
Strandbyggfjellet som planlegges av Granby AS. Ved gjennomlesning kunne man anta at innlegget
var betalt annonsering da man kan lese opp og ned om hvor fortreffelig dette kommer til å bli, og
ikke ett ord er nevnt om mulige negative sider. Dette gjør at vi i Bondelaget ønsker å løfte noen
temaer slik at saken, og forhåpentligvis debatten, kan bli noe mer nyansert.

Dette er et leserinnlegg, og gjenspeiler forfatterens meninger.

Det første vi kan se på er at om kjøpet av disse arealene blir å gå gjennom så vil Granby AS bli en av
de største medlemmene i Selbustrand Utmarkslag. I andre deler av landet har det rast diskusjoner
om dette er en heldig utvikling eller ei, at aksjeselskaper kjøper opp utmarkseiendommer. Ønsker vi
at store selskaper skal eie utmarka? Her er det ikke snakk om å kjøpe en rettighet, eller å leie
området til en i utgangspunktet avgrenset tid, men å kjøpe grunn med alle rettigheter. Hvordan vil
dette påvirke Selbustrand Grunneierlag at ett av deres største medlem blir ett firma som har råd til å
lønne personer til å f.eks. drive lobbyvirksomhet for å få gjennom sine saker i kommuner og
grunneierlag? Og ikke minst så vil de ha en av de største andelene av stemmene da de blir en av de
største grunneierne! Å bare så det er sagt: Å holde de utenom utmarkslaget er ikke ett alternativ da
det på Selbustrand er domfelt i jordskifteretten at alle grunneiere skal være medlem av
utmarkslaget.

Det mer øyeblikkelige problemet vil være for de som benytter seg av fellesbeiteretten på
Selbustrand når så store eiendommer vil bli berørt. Utbygger har ikke lov til å gjerde ut hele
området, da det er felles beiterett i området. Hvilket betyr at gangstier, friområder, alpinanlegg og
alt annet man kan finne på å bygge i området må stå tilgjengelig for beitedyrene. Hva skjer så når
det blir konflikt imellom hytteeierne og beitebrukerne? All historikk fra slike store hytteutbygginger i
områder med aktivt beitebruk tilsier at det er kun ett spørsmål om tid. Vi vet at beitedyra kommer til
å få mye opphold på evnt turstier o.l. Det vil bli møkk, enkelte vil muligens føle seg truet av kyr, og i
verste fall vil dyr som føler seg truet gå til angrep. Hvordan vil Granby løse dette? Eller er det slik at
de ønsker å dytte problemet tilbake til de som har beiteretten? Nå er det mye søkelys på at vi skal
produsere mer norsk mat, og helst skal den være klimavennlig. Kjøttproduksjon på dyr som går i
Strandbyggfjellet og spiser norske fjellurter og andre planter sommeren gjennom, kan kjøtt- og
melkproduksjon bli mer miljøvennlig enn dette? En full utbygging av de planene som man har hørt
om ifra Granby vil bli en trussel imot om denne produksjonen er mulig å ha i fremtiden …

Det er også blitt foreslått, blant annet av ordføreren i Selbu våren 2021, som en mulig løsning av
problemet for beitenæringa å flytte beiteområdet lengre vest, imot Draksten. Problemene med
dette er flere. 1. Arealet er ikke en del av jordskiftedommen, så det er ikke noe hevd for
fellesbeiterett i området. 2. Veier. Det som Granby selv fremhever som positivt for dem er at det er
mange veier i området de har tenkt å benytte seg av. Disse veiene er også viktige for beitenæringen!
De er svært viktige for å kunne gjennomføre ett effektiv tilsyn av dyrene mens de er på beite, og de
er svært viktige for å få flyttet personell raskt i forbindelse med sanking. Om man åpner ett kart på
området mellom Amdaln og Draksten vil man se at veiene er langt mer sparsomme enn området på
Instranda som vil forsvinne ut av beiteområdet om dette flyttes vestenfor de nye turstiene og
hyttefeltene. Det vil også komme en stor kostnad med å sette opp nye gjerder, nye samletrøer og
mulig enormt mye lengre kjøring i forbindelse med sanking og tilsyn.

Vi i Selbu Bondelag forstår at dette er en sak med flere sider. Positive som negative. For noen
grunneiere og firmaer er det snakk om store verdier inn i form av salg av eiendom og bygging av
hytter etc. På den andre siden står det tradisjonelle utmarksbeite, hvis denne muligheten forsvinner
vil det sannsynligvis bety økte kostnader for alle bøndene som benytter dette i dag og for noen vil det føre til redusert dyretall. Redusert dyretall vil igjen føre til redusert lønnsomhet, og sammen
med de økte utgiftene med å måtte holde dyra på innmarksbeiter vil det muligens bety omlegginger
og nedlegginger for noen, som igjen vil føre til ringvirkninger for de bedriftene i området som selger
varer og tjenester til husdyrnæringene. Det er også viktig å minne om at dette ikke gjelder bare
bønder ifra Selbu, men også bønder i Lånke beitelag.

Alt i alt håper vi dette er med på å belyse at det er ikke bare positivt med store hyttefelt i
Strandbyggfjellet, og håper dette kan være med på å stimulere en diskusjon politisk og i de
forskjellige lag som har interesser i området.