Stort rehabiliteringsprosjekt til ca. 120 millioner kroner

Et gigantisk rehabiliteringsprosjekt er i gang i Nea kraftstasjon. Dette er et av de største rehabiliteringsprosjektene som Statkraft noensinne har gjennomført i dalføret.

På det meste har over 40 arbeidere vært i sving samtidig nede i Nea kraftstasjon. Så godt som alt unntatt aggregatene og vannvegen skiftes ut eller forsterkes.

– Hovedhensikten med prosjektet er at vi får nytt kontrollanlegg som gir bedre overvåkning av stasjonen, samt at vi får skifta ut mye utstyr som begynner å bli gammelt, sier prosjektleder Kjell Olav Græsli i Statkraft.

Nesten alt blir nytt

Nea kraftstasjon sto ferdig bygget i 1960. Den ble i sin tid regna som den mest moderne i landet. Deler av kraften ble eksportert til Sverige, og dette var første gang Norge eksporterte kraft til utlandet. Både norsk og svensk statsminister, Einar Gerhardsen og Tage Erlander, var til stede under åpninga.

Med årenes løp har mye av utstyret og komponentene i stasjonen blitt skifta ut, men aldri har så mye skjedd i ett og samme prosjekt. Blant det som nå skiftes ut er kontrollanlegg, turbinregulatorer, høyspenningsanlegg, kabler og kabelbruer, ventilasjonsanlegg, kjølevannspumpe, lenseanlegg og nødstrømsaggregat. Noe av dette er så gammelt som 60 år.

Dessuten skal all belysninga i stasjonen skiftes ut til LED-lys.

Praktisk talt skal alt i stasjonen skiftes ut, bortsett fra aggregatene (dvs. turbiner og generatorer) og vannvegen. Dette skal skiftes/forsterkes i et eget prosjekt som er planlagt til 2024. De to hovedtransformatorene i stasjonen er fra 2009, så disse vil fortsatt gå som før.

Kostnaden på hele prosjektet vil ende på ca. 120 millioner kroner. Tapt kraftproduksjon i anleggsperioden kommer i tillegg.

For å dempe støynivået i stasjonen, er det hengt opp mange lyddempende plater.

Over 40 arbeidere

Arbeidere fra Voith, K. Lund, Bravida, Tydal Bygdeservice, K. Eidem elektro, Rixmek og Hymatek er involvert i prosjektet i tillegg til ansatte fra Statkraft. Dessuten blir renholdsarbeid utført av Sebastian Kvithammer fra Alltjeneste Stugudal.

Selv om lokal arbeidskraft brukes der det er mulig, er om lag halvparten av arbeiderne tilreisende fra andre steder i Trøndelag. Disse har behov for overnatting, og slik skaper prosjektet ringvirkninger også for andre bransjer i det lokale næringslivet.

– Væktarstua har gjort en god jobb med å legge til rette for arbeiderne, spesielt med tanke på koronaen, sier Græsli.

Store korona-utfordringer

For koronapandemien har gjort prosjektet ekstra krevende. Blant annet har de laget nye spiserom og nye toaletter i kraftstasjonen. I lunsjpausene er arbeiderne plassert på ulike spiserom etter hvilket firma de jobber i.

Dessuten må alle varer som kommer fra utlandet stå i karantene i sju dager.

Dersom det skulle oppstå et smittetilfelle i kraftstasjonen, kan det hende hele prosjektet må avbrytes og settes på vent.

– Koronaen har ført til økte kostnader og at en del arbeidsoppgaver er blitt mer tungvint, men likevel har vi stort sett holdt tidsplanen, sier Græsli.

Arbeiderne fra Rixmek kommer fra Sverige, og de er i karantene på fritida si. De har bodd i et eget hus ved Væktarstua og har fått maten servert på trappa. På jobb i kraftstasjonen er de også tilnærmet i karantene, og de jobber minst mulig sammen med andre.

Græsli forteller at de har hatt fortløpende kontakt med kommuneoverlegen undervegs i prosjektet.

Fokus på sikkerhet

Prosjektet har selvsagt et stort fokus på sikkerhet. Hver morgen samles arbeiderne til tavlemøte, hvor sikkerhet er et hovedtema.

Denne uka feira arbeiderne at de så langt har gjennomført 100 Sikker Jobb-analyser. I en Sikker Jobb-analyse skal arbeiderne fylle ut et skjema hvor de systematisk vurderer risikoen ved ulike arbeidsoppgaver de skal gjennomføre. Hensikten er både å vurdere sikkerheten og å øke bevisstheten hos arbeiderne for eventuelle farer.

Har aldri gjort et slikt prosjekt før

Anlegget er i drift samtidig som rehabiliteringa pågår, noe som gjør prosjektet ekstra komplisert.

– Det spesielle med dette prosjektet er at vi rehabiliterer et anlegg samtidig som det er i drift. Noe slikt har vi aldri gjort før. Her i Nea kraftstasjon er det fire aggregat. To av dem ble tatt ut av drift i begynnelsen av mai på grunn av rehabiliteringsarbeidet. De skal settes i drift igjen i september, og da vil alle fire aggregatene være i drift gjennom hele vinteren. Neste år er det de to andre aggregatene som blir tatt ut fra mai til september, forklarer Græsli.

Siden anlegget er i drift under hele prosjektet, har leverandøren av kontrollanlegget, Voith, vært sterkt involvert i planleggingsfasen. Vanligvis pleier ikke leverandører å være så tett involvert i planlegginga av Statkraft sine prosjekter.

Flere prosjekt på gang

Siden mange av kraftverkene i Neavassdraget ble bygget på 50- og 60-tallet, er tida moden for rehabilitering for mange av dem. I Hegsetfoss kraftverk er Statkraft i ferd med å skifte ut kontrollanlegget. Dette skal etter planen bli ferdig til påska 2021.

I Gresslifoss kraftverk skal de rehabilitere turbinen, og i Nea kraftstasjon skal de som sagt rehabilitere aggregatene og vannvegen i 2024.

Men det aller største prosjektet Statkraft har foran seg er rehabiliteringa av Nesjødammen. Dette medfører at Nesjøen må tappes helt ned sesongen 2022/23 – ett år senere enn hva som var planen tidligere.

Les også: Nå blir det ny bru i Innbygda