Store og små løp til inntekt for kreftforskning:
– Det er noe som berører alle
På lørdag sto det en stor mengde rosakledde utøvere langs ei startlinje på Granlund. Der var det nemlig Rosa Sløyfe-løp, til inntekt for forskning på brystkreft. Stor som små løpte og syklet for saken.
Etter suksessen i fjor, bestemte Øverbygda Idrettslag seg for å repetere Rosa Sløyfe-løp i år. Folk fra hele bygden tok turen, og i år kunne de minste få være med også.
Stor deltagelse
Totalt var det 130 som deltok på de ulike løpene. Både barn og voksne hadde felles oppvarming før start. Man kunne velge mellom ei løype på 3 kilometer, og ei på 6. For de minste var det barneløp, som gikk rundt banen på Granlund. Hele 30 små utøvere ga dagen en pangstart, og flere ble også med i storløpet på sykkel.
– Miniløpet var helt nytt i år, som ble et populært tiltak, forteller Anne Berit Lien.
Hun er styremedlem i Øverbygda IL, og synes at dagen ble kjempestas.
– Det har kommet inn cirka 45.000 kroner på påmeldinga, så vi er fornøyd med løpet, sier hun.
Påmelding og premiering til løpet foregår på nett, og de innsamlede pengene går rett til forskning. Idrettslaget arrangerer og stiller med matsalg, løype og frivillige.
Man betaler en sum når man melder seg på løpet, men kan også donere en frivillig sum rett til saken. Flere møtte opp uten å løpe, men støttet gjennom å donere og kjøpe seg kaffe. Slik kan alle støtte.
– Det er fullt mulig. Her tar vi imot alle – små og store. Alle skal føle seg velkomne på en slik dag, sier Anne Berit.
Første av sin sort
De to løpene som har blitt arrangert på Granlund er de første rosa sløyfe-løpene i dalføret. For to år siden ble idrettslaget tipset om et slikt løp, men det ble for travelt å arrangere. Et år etter ble første løp holdt, med stort oppmøte det også. Siden den gang har idrettslaget vært i kontakt med Brystkreftforeningen på Stjørdal om salg av sløyfer under arrangeringen. Det er noe idrettslaget vil få til på neste løp, ettersom de ønsker flere.
– Blir det løp til neste år også?
– Ja, det håper vi. Kjøkkenhjelpa har sagt at de kommer tilbake neste år òg, så da er vi sikra, forklarer Anne Berit.
– Det er kjempeartig at det er populært. Og de vi har spurt om å stille opp er meget positivt innstilt. Alle vil bidra.
– Betyr noe stort
På målstreken sto det to karrer og leverte medaljer til alle deltagerne som kom. Å dele ut medaljer var like stort for dem – som det var for mottakerne å få. Hans Ragnar Rønsberg og Jan Magnar Lien har begge hatt kreft, og seiret.
– Hva betyr løpet for deg?
– Det betyr noe stort, når man har vært gjennom kreften før, sier Hans Ragnar og fortsetter:
– Jeg vil si vi har fått livet…
– På nytt, svarer Jan Magnar.
– Jeg sendte melding til kona, Anne Berit, om at jeg mer enn gjerne ville være med.
– Det er så viktig at vi støtter saken. Jeg tror dette arrangementet rører i folk. Jeg tenkte på det da vi sto på parkeringa og så hvem som kom. Det er mange som har vært borti kreften, sier Jan Magnar.
Både de og Anne Berit synes at hjelpen har kommet langt, og at det derfor er viktig med dager som dette.
– «Kallen» ble kreftsyk sist vinter, og vi har alle blitt preget av det. Det er selvsagt han som blir mest berørt, men det er noe som berører alle. Jeg var med og fikk se hvordan man blir behandlet på sykehus, og de er fantastisk flinke der. Så det at vi kan være med og bidra til forskning, er viktig. Pengene går til forskning brystkreft, men det er fortsatt kreft. Man blir motivert til å arrangere og støtte når man ser det støtta som er mulig å få, meddeler Anne Berit.
– De har kommet langt, og det er fenomenal hjelp å få. Det er derfor det er viktig med dager som dette, både for å bringe inn støtte, men også oppmerksomhet rundt det, nevner Jan Magnar.
Løpet ble til en trivelig og sosial dag – og til tross for nedbør mot slutten av løpet, var alle blide. Løpet er løpt, kaffen er drukket, og nå har kreftforskere 45.000 mer å rutte med. En større verdiskapning finnes ei.