– Skogeiere som ikke deltar har satt seg i en vanskelig situasjon

Dette er et leserinnlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

Norske myndigheter har i sin tid bestemt at miljøregistrering i skog (MiS) skal være en av grunnpilarene for å drive et lovlig skogbruk. Både skognæringens egen sertifisering og skoglovverket legger dette til grunn. Dette gjelder for virke levert til industriaktører, men også for egen gårdssag, leiesaging mv. Hvem som utfører hogsten er heller ikke avgjørende. Dette gjelder med andre ord også for hogst i egen regi. Av skogloven med forskrifter følger det at skogeier plikter å kjenne miljøverdiene i egen skog. 

Ved jevne mellomrom takseres skogene, og ved behov skjer det en revisjon av miljøverdiene. Slike revisjoner sikrer at skogeiendommene fortsatt er miljøsertifiserte. Kartleggingen gjennomføres med betydelig statstilskudd, og kan finansieres med skogeiers skogfondsmidler.  En konsekvens av registreringene er at en del skogeiere får nøkkelbiotoper på sin eiendom som de må ivareta. Dette er en del av samfunnskontrakten man har som skogeier.  Det er ingen plikt å være med på slike registreringer, men på skogeiendommer (over 100 dekar) kan det ikke drives lovlig skogbruk dersom man mangler gyldige miljøregistreringer. Det eneste lovlige alternativet er da å bestille etterregistrering av miljøverdier på sin eiendom, men det gis da ikke statstilskudd.

I Selbu og Tydal er det nylig gjennomført skogtakst med MiS registering. Selbu er en aktiv skogbrukskommune, og flertallet av skogeiendommene er med på denne taksten. Skogeiere som ikke deltar har satt seg i en vanskelig situasjon, som best kan sammenlignes med å eie en bil uten å ha førerkort. Dersom det likevel drives skogbruk på disse eiendommene så er dette straffbart i henhold til skogbruksloven. Det er også med på å undergrave den troverdigheten som norsk skogbruk er avhengig av. Kommunen er første linje skogbruksmyndighet og plikter å følge opp slike forhold. Statsforvalteren forventer at det skjer.