Etter to ukers liv iunntakstilstand har vi begynt å venne oss til et annet liv og et annet samfunn.Vi har tilpasset oss et liv uten sosial omgang med venner, uten å møtes på pub,kafé eller restaurant. Konserter og teaterforestillinger må oppleves i særdelesnedstrippet versjon på en hakkende internettforbindelse, så fremt ikke bådeavsender og mottaker har høyhastighets bredbånd. Vi får ikke oppleve de spennendefotballkampene eller duellene om tidelssekunder i langrennssporet, og vi blirogså snytt for opplevelsen med å få se svensken skyte seg fullstendig bort på sistestående i skiskyting. Nå sender sportskanalene på TV gamle fotballkamper ireprise og allmenkringkastingen fyller sendeflaten med pressekonferanser om korona.
Hva om dette blir en vanesom vi tar med oss også etter koronatiltakene blir opphevet? Blir damene isyforeninga sittende i hver sin stue med hvert sitt vinglass foran en datamaskin?Blir styremøter fortsatt avholdt som teams- eller skypemøter? Hva med politiskemøter? Hva med kurs og konferanser? Kanskje finner vi ut at vi klarer oss medfærre flyturer til Middelhavslandene? Er det nok å se midnattsola ellernordlyset på TV?
For klima og miljø kan detfaktisk være en gevinst med nye vaner, men for reiselivsnæringen kan det væreen katastrofe. Hvor fort kommer samfunnet på fote igjen når dette er over, oghvor mange bedrifter har bukket under? Myndighetene har vært rause medtiltakspakker, men de vil nok ikke fange opp alle. Selskaper med sterk ryggrad vilnok overleve noen uker – eller måneder til, men det er mange som har investertstort for å dekke et stadig økende behov for utfart og adspredelse, og som nokvil få det veldig tøft i lang tid fremover.
Hva skjer nårkoronaviruset blir erklært slått ned og samfunnet åpnes igjen? Vil det bli fullpakketpå kulturarenaer og idrettsarenaer? Eller har vi funnet ut at det er merbehagelig å sitte foran dataskjermen? Vil vi dra til fjells eller til skianleggeneen og en, eller flokkvis? Hvor fort kan vi få arbeidsstokken tilbake på arbeidsplassene?Kanskje har mange av de som nå er permittert eller oppsagt funnet seg andrearbeidsplasser? Kanskje har vi mistet mye god kompetanse på mangearbeidsplasser? Hvis unntakstilstanden vil vedvare i mange uker, eller kanskjemåneder, må vi kanskje bygge opp store deler av arbeidslivet på nytt og tilegneoss ny kompetanse.
Hvordan vil næringslivetse ut og hvordan vil vår privatøkonomi se ut? Kanskje vil det gå flere år førvi igjen opplever normaltilstand. Vi får i det minste håpe at den versteegoismen har lagt seg og at den sympatien og empatien vi nå bygger opp vil vedvare.Vi får i det minste håpe at vi igjen kan besøke våre kjære på sykehjem og institusjonerog at eldre, som i dag isoleres fordi de er i såkalt risikogruppe, vil få møteandre mennesker igjen. Ensomheten sliter veldig hardt på mange og den sosialeomgangen kan for mange ikke erstattes med en mobiltelefon eller en datamaskin.
Det vi håper vil vedvare er utviklingen av kriminalitet. Politiet snakker om kanskje en halvering av antall kriminalsaker etter at koronatiltakene ble innført. Det kan vi gjerne leve med!
