Selbus nye Helsekor:
Livskvalitet i praksis

Det er Selbu Demensforening som har tatt initiativ til å få på plass et helsekor i Selbu. I tillegg bidrar både Frivilligsentralen, Selbu kulturskole og helse- og oppvekstsektoren i kommunen til tilbudet. 

Ukens korøving var den sjette i rekken etter tilbudet startet opp i september, og det er Solbjørg Langnes som har fått rollen som dirigent for det nye koret.

– Jeg har på mange måter blitt litt kastet ut i dette. Jeg har sunget mye i kor selv, men dirigentrollen har jeg aldri hatt før. Men, det har så langt gått så bra! Det er rett og slett et privilegium å dirigere Helsekoret.

Et populært tilbud

Under mandagens korøvelse deltok omkring 25 sangere – vistnok ett par fler enn forrige øving.

– Vi får mange fine tilbakemeldinger fra deltakerne, og de synger ut og deltar aktivt i opplegget. At gruppen vokser med en til to for hver uke synes vi også er veldig gøy, sier Langnes.

Da mandagens øvelse startet, var det liten tvil om at korets medlemmer ikke var sjenerte, eller redde for å bruke stemmen. Øvingen startet med et knippe oppvarmingsøvelser, før første sang ble bladd frem i sangheftet. Derfra hadde dirigent Langnes hadde ingen utfordringer med å få kormedlemmene med seg i sangen. 

Også en sosial arena

Oppmøte er klokken 11.00, og etter en halv times mingling starter den rundt 50 minutter lange sangøkta. Når sangen er ferdig serveres kaffe og vaffel av frivillige fra Selbu Frivilligsentral. Randi Pettersen i Selbu Demensforening er takknemlig for alle som bidrar til helsekoret.

– Dette er en slags dugnad, hvor lagene bidrar på hver sine måter. Frivilligsentralen står for servering før og etter sangen, og det er vi veldig takknemlig for. I tillegg til alle de positive helseeffektene det å synge i kor har, er også det sosiale en viktig del av disse treffene. I tillegg til sangerne har vi en del «gjengangere» som møter opp for å høre på og delta i kaffepraten, forteller Pettersen.

– Alltid vært glad i å synge

Selbyggen slo av en prat med Svanhild Stokke og Ivar Arne Øverbø etter mandagens øving. De har begge vært med på samtlige korøvinger så langt i høst.

– Jeg må si at jeg har undret meg noen ganger om jeg egentlig skal være med på dette – en gammel «kaill» på nesten 90 år, smiler Øverbø og legger til:
– Men hver gang jeg har spekulert på det har jeg fått klar beskjed; «jo, du skal være med!». Så synes jeg jo det er morsomt å synge og da, så jeg blir nok med videre også.

Stokke forteller at hun har vært glad i sang så lenge hun kan huske.

– Jeg var med i barnekor, NRKs pikekor, når jeg var 8-9 år gammel. Dette var på 40-tallet. Ellers synger jeg mye hjemme. Også har jeg vært gift med en musikalsk mann, og da han spilte sang jeg ofte med. Det hendte seg han spurte meg: «må du alltid synge?», flirer hun.

Livskvalitet i praksis

Vi spør Øverbø og Stokke hva de får ut av å være med på det nye Helsekoret.

– Det gir oss veldig mye. En blir i godt humør av å synge, og at disse treffene er så sosiale, og at en har det trivelig sammen med andre gjør det heller ikke værre.

Etter å nå ha overvært ett av Helsekorets øvinger kan også Selbyggen bekrefte: sanggleden er reell. Selbu Demensforening og alle andre som har fått i stand dette tilbudet fortjener derfor honnør - dette er livskvalitet i praksis. La oss nå håpe at Helsekoret i Selbu er kommet for å bli i mange år fremover.