Selbuklang har inntatt bedehuset

Som det aller meste av kulturaktiviteter i bygda, har også koronaen tatt kvelertak på koraktiviteten, og dalførets korsangere har vært henvist til kun soloopptredener på badet eller i friluft med betydelig avstand til hverandre.

De glade sangerne i Selbuklang figurerte i lokalavisen i februar da de holdt på med siste finpuss av det som skulle bli korets innslag i vinterens «Musikk på tvers», sammen med felebyggerlaget. Men så slo altså viruspandemien til for fullt med etterfølgende full stopp i all sanglig aktivitet.

Måtte skifte øvingslokale

Nå er imidlertid koronabåndene løsnet en smule, og dermed kunne Selbuklang igjen samles til øving, riktig nok med minst en meters avstand mellom hver av dem. Koret har hatt sine faste øvinger på Selbustrand skole, men der kunne ikke korsangerne få slippe til ut fra gjeldende smittevernregler. Da oppstod den lysende ideen om at en skulle spørre om det kunne være mulighet for å ha korøvingene i det hundre år gamle bedehuset i Vikvarvet, et hus som vikvarvingene nå ønsker å kvitte seg med, etter som det bare har stått der nesten uten å være i bruk i årevis.

Utmerket akustikk

Nå er det jo slett ikke slik at Selbuklang har noen planer om å kjøpe den gamle tømmerbygningen, men slik situasjonen nå en gang var, ble dette løsningen på korets prekære mangel på øvingslokale. Så i det siste har altså de noen og tjue sangerne i Selbuklang hatt sine sangøvelser i bedehuset i Vikvarvet med tilnærmet meteravstand, der storsalen blant annet leverer aldeles utmerket akustikk.

Det eneste problemet med å ha øvingene her, må være at et rørbrudd har medført at toalettet ikke fungerer, så eventuelle trengende sangere har vært nødt til å søke tilflukt «atta nova» når behovet er blitt for påtrengende.

Rotmo på bedehuset

Men sangøving på bedehuset er det i hvert fall. Det fikk vi klart bevis for da vi var innom i forrige uke. Der var dirigenten, Åse-Rakel Bøhn, i full sving med å inspirere sangerne sine til full innsats i et praktfullt Rotmo-potpurri, og i undertegnedes ører lød det aldeles fortreffelig, både i verdalingens vakre, stemningsfulle låter og i de mer spinnville visene. Nå har vel verken Rotmo eller bedehusfolket drømt om at visene hans skulle framføres i et bedehus. Men vi kan forsikre om at det fungerte utmerket.

30-årsjubileum

Når det gjelder korets aktivitet framover, er det ikke så mye som er klart. Selbuklang skulle ha deltatt i humanistisk konfirmasjon i vår, og styreleder i koret, Jorunn Haugan, forteller at de skal være på plass ved den utsatte konfirmasjonsseremonien 19. september.  Ellers regner hun med at «Musikk på tvers» igjen vil bli arrangert på høstparten der Selbuklang altså skal synge sammen med felebyggerlaget. Og Jorunn kan opplyse at koret i år fyller 30 år, men dette blir ikke markert på annet vis enn at sangerne skal feire med en fest sammen.

Selbustrand Mannskor og Kjerringsull ble Selbuklang

Selbuklang oppstod altså i 1990 da Selbustrand Mannskor og Damekoret Kjerringsull fusjonerte til det som da ble kalt Theodorakis-koret, en fusjon som altså fungerte så godt at prosjektet ble videreført som Selbuklang, et kor som siden har vært til stor glede for både sangerne selv og for folket i bygda.