Se bildegalleri: Her var det oktoberfest på München-nivå

Som ved de fleste andre storstemningsarrangementer vi har opplevd, var det forholdsvis rolig helt i starten av Blanke Mezzingens Oktoberfest i Neatun lørdag kveld. Men det varte ikke lenge før stemningen stod i taket og vel så det. Det ble en vanvittig festlig aften.

Vertskapet selv stod for åpningen med ouverturen til Sommer i Tyrol. Og dermed var stemningen satt med tyrollermusikk og tyskklingende toner som hensatte oss til bilder og musikk vi har opplevd fra Verdens største festival, den årlige oktoberfesten i München. Den varer i 16 dager der 12.000 ansatte serverer millionvis av liter med sterkt, mørkt bayersk øl i løpet av disse dagene. Det er dager fulle av ompamusikk og allsang, dans på bordene og literstore ølseidler.

Stemningen økte proporsjonalt med inntaket

Nå var det selvfølgelig ikke slike dimensjoner over oktoberfesten i Neatun, men det var glade sangere fra Selbuklang som stod for serveringen, en jobb de behersket minst like godt som de 12.000 i München. Selv om det ikke var mørkt tysk øl som ble servert, så sørget den lokale varianten fra Dahls bryggeri at stemningen økte proporsjonalt med inntaket, etterfulgt av ditto toalettbesøk.

Fire korps og toradergruppa

Blanke Mezzingen hadde invitert Lånke musikkforening og Jernbanens musikkorps som gjestekorps på oktoberfesten, i tillegg til ei gruppe fra Jernbanens musikkorps med det spesielle navnet 6-7-tettn. Og ikke minst slo Selbu toradergruppe til med musikk som garantert hadde gått rett inn i Bayerns hovedstad.

Med Diondi og Lederhosen

De aller fleste musikerne hadde fulgt oppfordringen om å stille i antrekk som passet til en skikkelig oktoberfest, og derfor stilte damene for en stor del i mer eller mindre egenkomponerte kreasjoner av nasjonalbunaden Diondi, mens herrene også for en stor del stilte i diverse avarter av Lederhosen. Det var i høyeste grad med og hevet stemningen i Neatun mot de store høyder.

Med trampeklapp og rulling i valsetakt

Og mens stemningen var stadig stigende utover kvelden, fikk publikum oppleve livat musikk på høyt nivå som slett ikke inneholdt bare tyrollermusikk, men alt fra Levva livet til Møkkamann, Rompa mi og Det går likar no i tillegg. Selv om det var trangt om saligheten på dansegolvet, var det noen par som våget seg frampå, og ved bordene ble det trampet og klappet i takt med den svingende musikken, eller man hektet seg på sidemannens arm og rullet fra side til side i valsetakt.  I forhold til folketallet nådde stemningen minst München-nivå.