Sammen for å gi barn og unge i Selbu den hjelpen de trenger

Tidligere i høst ble det innledet et tverrsektorielt samarbeid i Selbu kommune for å se på hva som kan gjøres bedre for utsatte barn og deres familier.
– Bakgrunnen er at vi kommunen ønsker å se på hvordan vi jobber, og hvordan vi kan jobbe mest mulig forebyggende og helhetlig rundt denne gruppen, sier koordinator for prosjektet, Vibeke Slind. 

Prosjektet har fått navnet «Sammen i Selbu», og det er sektor helse og sektor oppvekst som har gått sammen om å søke på noen skjønnsmidler som fylkesmannen deler ut til tiltak innenfor det som kalles 0-24 samarbeidet. 

– Staten har sett at innsatsen rundt utsatte barn og unge er oppdelt og sektorisert. Helse setter inn innsats på enkelte ting, og utdanning, skole og barnehage på noe annet. Slik det er i dag så er det ikke samordnet nok, forteller Slind. 

Direktoratet ønsker også i større grad å gi en pott med penger til kommunene som kan brukes på tvers av sektorene. Det er utsatte barn og unge mellom 0 – 24 år som er målgruppen. Utsatte barn og unge lever under flere sammensatte risikofaktorer for å falle utenfor arbeids- og samfunnsliv senere i livet.

Vil gi enda bedre hjelp

Uavhengig av den statlige satsingen, så har Selbu kommune også hatt et eget ønske om å se på hvordan de jobber i dag, og hvordan de kan gi enda bedre hjelp. 

– Selbu kommune gjør allerede mye bra rundt denne gruppen, men det kan helt sikkert bli enda bedre, sier Slind. 

Hun nevner at kommunen de senere årene har hatt flere satsinger rundt utsatte barn og unge som det er behov for å samordne og bygge videre på. Det er et uttalt mål i kommuneplanens samfunnsdel for tjenestene i helse og oppvekst å jobbe forebyggende og tverrfaglig rundt barn og unge. 

Uklarhet i ansvarsfordelingen

Flere av problemene i dag ligger i at de forskjellige instansene ikke har god nok kunnskap om hvilke tiltak som kan settes inn andre steder. 

– En utfordring kan for eksempel være at ulike faggrupper og tjenester kan ha ulik taushetsplikt, eller at ansatte kan tolke den forskjellig. Ofte ser vi at familier har sammensatte behov. Det kan være foreldre som sliter med rus, og barn som får psykiske eller språklige problemer. Da må flere tjenester inn samtidig, og det er i grensene mellom disse tjenestene at det kan bli vanskelig. Familien kan oppleve å bli dyttet mellom disse instansene, fordi det ikke faller under arbeidsinstruksen. Såkalte «gråsonefamilier» kan være vanskelig å plassere enten der eller her, og det kan være lett å tenke at «dette er oppvekst sitt ansvar» eller motsatt. Det er en uklarhet i ansvarsfordelingen, og man kjenner ikke tjenestene på tvers godt nok. Målet med dette prosjektet er derfor å få til en helhetlig innsats, slik at man unngår å sitte på hver sin tue og risikere at man setter inn tiltak som trekker i hver sin retning uten felles mål, forteller Slind. 

Alle skal ha en stemme

Det er et stort poeng at prosjektet er fordelt mellom sektor helse og sektor oppvekst. 

– For å løse problematikken må man jobbe på tvers. Det er sektorsjefen på helse, Ragnhild Wesche Kvål og sektorsjef oppvekst, Geir Håvard Mebust som er øverste ledere for prosjektet som igjen er sammensatt av en prosjektgruppe med representanter fra begge sektorene, sier Slind, som selv har ansvar for fremdrift og koordinering av prosjektet.  

– Vi er også opptatt av at dette skal forankres på alle nivå, helt opp til administrativ og politisk ledelse. Vi har politikerne med på laget, og vi fokuserer på å få med ansatte til å bidra. Ledelsen skal ikke bestemme noe som bare skal implementeres. Alle tjenester og alle som jobber med denne utsatte gruppen skal ha en stemme i dette, informerer Slind. 

Brukerstemmen

Prosjektet er fortsatt i startfasen, og nå jobbes det med å få ut informasjon til Selbus innbyggere, i tillegg til å få med brukerstemmen.

– Grunnpilaren i dette samarbeidet er brukerperspektivet. Hva er det som gagner brukeren, altså disse familiene som har behov for hjelp. Vi må se på det fra dette perspektivet, og ikke hovedsakelig fra de ansattes. Nå skal vi skaffe til veie noen brukerhistorier som kan brukes i casearbeid. Vi ønsker å få til intervju med to til tre familier som har vært gjennom brukerreisen her i Selbu. De skal anonymiseres og studeres for å gjøre oss bedre. Spørsmål det skal jobbes med er: hva var det som var bra, og hva kunne ha vært bedre, sier Slind. 

Skal lytte til innbyggerne

Det skal også lages et slags panel sammensatt av innbyggerrepresentanter fra Selbu. 

– Dette er et tema som engasjerer mange, og som mange har et forhold til. Kanskje er du tante, onkel eller fotballtrener til noen som sliter. Det er flere som kan ha gode tanker om hvordan tjenestene våre bør være for å fungere på best mulig måte. Trondheim har god erfaring med et slikt panel. Det er viktig at det perspektivet kommer frem, og det kan være unge og gamle, kvinner og menn fra alle samfunnslag. Det er åpent for alle som ønsker at barna i Selbu skal ha det så godt som mulig. Hvis noen er nysgjerrig er det bare å ta kontakt med meg, oppfordrer Slind.

Kommunen har et ønske om å komme i gang med dette rett etter jul, så folk bes om å melde sin interesse før året er omme. 

Navn og logo

Prosjektet trengte både et navn og en logo, så da ble det bestemt å utlyse en logokonkurranse blant elevrådene i bygda og ungdomsrådet. 

– Det var Selbustrand skole og ungdomsrådet som vant med navneforslaget «Sammen i Selbu», og ungdomsrådet vant i tillegg utformingen av logoen. Barnehagene har også fått bidratt med tegninger og bilder som skal brukes i prosjektplanen og videre utover i arbeidet. Vi syns dette var en fin måte å involvere gruppen det faktisk handler om, sier Slind.

Ikke «ovenfra og ned»

I et så tidlig stadium er det vanskelig for koordinatoren å si akkurat hva man ender opp med etter at prosjektet er avsluttet. 

– Dette er et stort prosjekt som involverer mange, men det er ikke dermed sagt at man skal omorganisere hele måten vi gjør ting på. Vi skal utforske hvordan vi jobber og evaluere underveis. Dette skal være et samskapende arbeid, og ikke noe som skal være ovenfra og ned. Løsningene skal vi jobbe frem i samarbeid. Målet er at barn og unge i Selbu skal få den hjelpen de trenger for å kunne mestre sitt eget liv gjennom helhetlig og koordinert hjelp, avslutter Slind.