– Rusforebyggende arbeid er viktigere enn noensinne

Jevnlige oppslag i media forteller oss om en økende bruk av kokain i ungdomsmiljøer over hele landet, og at dop er blitt nesten like vanlig som alkohol. Hva med vårt eget dalføre; er det grunn til å være bekymret for økende narkotikabruk blant unge i Neadalen?

– Ingen Ung Data-resultater eller saksutvikling tilsier det, men rusforebyggende arbeid blant unge er likevel viktigere enn noensinne, sier politikontakt for Selbu og Tydal, Rolf Ove Viken.

– Det er et faktum at tilgjengelighet og bruk har en klar sammenheng. For 10-15 år siden kunne det være vanskelig for en ungdom på landsbygda å skaffe seg illegale rusmidler. Nå er alt tilgjengelig via mobilen. Med et tastetrykk kan du bestille og betale og får stoffet levert på døra eller på et avtalt sted. Foreldre må forstå at ungdommen i dag blir eksponert for party-dop og ulovlige rusmidler på en helt annen måte enn før, sier Viken.

Ungdomskultur i endring

Når det på nettet samtidig foregår en alminnelig- og ufarliggjøring av stoff som eksempelvis kokain og hasj, er det klart at også små lokalsamfunn som Selbu og Tydal må forholde seg til en ungdomskultur i endring og som det står sterke kommersielle krefter bak, mener han

-Beredskapstjenesten er sentral for politiet og har sin forebyggende funksjon. Vi må imidlertid også sikre de tverretatlige forpliktelsene i tjenesteavtalen med kommunen og jobbe dedikert forebyggende innenfor vold, overgrep og rus, forklarer Viken.

– Forebygging blir helt avgjørende. Ungdommen er på nett og skjerm 24/7, og det er på denne arenaen vi må sette fokus. Vi må dyktiggjøre ungdommen til å ta de rette valgene, og få dem til å forstå at det de leser på nettet kan være et forsøk på å få dem til å gjøre det motsatte, sier Viken og forteller om et foredrag som omhandlet kildekritikk som han nylig holdt for 8.trinnselevene ved Selbu Ungdomsskole.

Foreldregenerasjon som sliter

– Det var en veldig positiv opplevelse. Da jeg påpekte at alt som sto på YouTube ikke behøvde å være sant, og at en som framsto som en ung kjæreste, faktisk kunne være hvem som helst, var det mange som nikket. Kildekritikk var ikke noe nytt for dem, og jeg ble overrasket over hvor reflektert og oppdatert de var på temaet, sier Viken som har et inntrykk av en foreldregenerasjon som sliter.

– Mens mange foreldre er ukritiske til at tenåringene deres sitter med smarttelefonen hele tida, opplever jeg at ungdommene sjøl er litt usikre på hvor bra det er å være så mye på sosiale medier. Kanskje er det en mangel på kommunikasjon. Jeg vil oppfordre foreldrene til å snakke med ungdommene sine, høre hva de er opptatt av og hva de synes er vanskelig, sier Viken.  

Alkohol bekymrer mest

– De fleste typer rusmidler finnes nok i dalføret, men det er alkohol som fortsatt bekymrer mest. I følge en Ungdata-undersøkelse for noen år tilbake, tronet Selbu og Tydal øverst på lista over kommuner med lavest debutalder på alkohol, og det er foreldrene som stort sett er «langerne». Før pandemien merket vi en positiv holdningsendring, men vi har nok dessverre rykket litt tilbake mot start igjen. Vi ser en festkultur i endring, både på godt og vondt, sier SLT-koordinator for Selbu og Tydal, Tove Storhaug.

Sammen med politikontakt Rolf Ove Viken og Janne Paulsby i den kommunale rus- og psykiske helsetjenesten, utgjør hun et tverrfaglig team som jobber med rusforebygging.

– Kommunene Selbu og Tydal har inngått en samarbeidsavtale med politiet, med seks satsningsområder vi skal sette fokus på. De tre viktigste for vår del er rusforebygging, avdekke vold i nære relasjoner og øke debutalderen i forhold til alkohol, sier Storhaug som forteller om små, men merkbare skritt i rett retning når det gjelder aksept for at det i Norge, og heller ikke i Selbu og Tydal, er lov til å drikke alkohol før du er 18 år.

Holdningsendring på gang

-Så lenge folk i dalføret her kan minnes har det vært vanlig å få gå på fest og drikke seg full så snart du har nådd konfirmasjonsalder. «Når du sender med dem alkohol hjemmefra, så vet du i hvert fall hva de får i seg», har vært det tradisjonelle argumentet til foreldregenerasjonen. Det er å motsi seg sjøl, for det er jo nettopp når de drukket opp det de har fått med seg hjemmefra at de mister kontrollen og ikke aner hva de får i seg. Jeg tror flere og flere i voksengenerasjonen skjønner dette, og at det er en holdningsendring på gang. Det er i barskapet du finner den farligste rusen, hevder Storhaug.

Klar sammenheng mellom rus og psykisk uhelse

Ruskonsulent Janne Paulsby er enig.

-Straffesaker og all forskning viser at debuten med narkotiske stoffer oftest skjer i alkoholpåvirket tilstand. Denne kunnskapen, sammen med vitenskap om at hjernen vår først er ferdig utviklet i 20-25års alderen, tilsier at foreldre ikke bør la ungdommer under 18 år få tilgang til alkohol, sier Paulsby som gjennom sitt daglige arbeid kommer tett på mennesker som sliter med rusproblemer.

-Narkotikabruk er noe som angår unge fra alle slags sosiale miljøer og hjem. Jobben min er å snakke med de som trenger hjelp, se mennesket bakom rusen, og da er det alltid flotte ungdommer og folk med ressurser som kommer frem, sier Paulsby som ikke er i tvil om at det er en klar sammenheng mellom bruk av vanedannende rusmidler og psykisk uhelse.

-På sosiale medier og i samfunnet generelt ser vi en romantisering og ufarliggjøring av narkotiske midler. Det blir en «snakkis» at «Alle gjør det» og mange, kanskje spesielt unge jenter, opplever et sterkt press og er redd for utenforskap.  Dårlig psykisk helse er også hovedårsaken til at unge mislykkes med utdanningen og ikke kommer seg i arbeid. Debatten rundt en ny rusreform i Norge setter narkotika på dagsorden, og kanskje trenger vi en slik debatt her i Selbu og Tydal også, mener Paulsby. 

Samarbeid med ungdomslagene?

– Vi sier ikke dette for å være kjip overfor ungdommen. Loven er klar. Det er en grunn til at foreldre ikke skal la ungdommer under 18 år få med seg alkohol, og kanskje bør vi i Selbu og Tydal starte der, mener Storhaug.

-Ved Selbu Ungdomsskole ble det for første gang i fjor innkalt til et storforeldremøte der elevene fikk være med. Der kom det fram at det fremdeles er en aksept for å ruse seg på alkohol, men ikke på narkotika. Men foreldreaksepten for alkohol er ikke like sterk som for noen år siden, og det mest positive var at enkelte elever selv sto fram og fortalte at de tok avstand fra å drikke alkohol før de var 18, sier Storhaug.

-Foreldrene er de viktigste primærforebyggerne, og de må forstå at verden og festkulturen har forandra seg radikalt siden de var unge, sier Paulsby som mener at offentlige fester med 16-årsgrense og kontrollert salg av alkohol kan være en god løsning.

-Fest og tjo og hei hører ungdommen til, og etter min mening er det bedre at de samles under kontrollerte former i festlokalene rundt omkring i Selbu og Tydal, enn på privatfester der ingen helt vet hva som foregår. I den senere tiden er det flere eksempler på at festarrangørene har vist seg tilliten verdig, og at det har gått veldig bra. Ja, tenk om vi kunne fått til et samarbeid mellom oss som jobber med rusforebyggende arbeid og ungdomslagene i Selbu? undres Paulsby som avslutningsvis opplyser at den kommunale rus- og psykisk helsetjenesten i Selbu holder åpent hver dag, og at den er til for de som strever, men også for pårørende.