Politikontakten oppsummerer 2023: – Ser en klar forbedring

– Vi fikk veldig mange klager på kjøreatferden til sjåfører av ATV-er og UTV-er i fjor. Innringerne fortalte om ungdommer som kjørte sikksakk i svinger, og gjorde skumle forbikjøringer. En del av meldingene gikk også på hastighet, altså at kjøretøyene gikk fortere enn de lovlige 45 km/t, sier Viken. 

Kontrollerte kjøretøy

Politiet tok kontakt med ungdommene og forsøkte å skape en forståelse for at atferden truet trafikksikkerheten. Da klagene fortsatte å renne inn, tok politiet kontakt med eierne av kjøretøyene. 

– Vi manet til at de tok en prat med ungdommene sine om kjøreatferd og farer, men opplevde ikke noe særlig forbedring. Derfor stilte vi oss opp et par morgener og observerte selv, samt målte hastigheten. Det førte til at vi avskiltet flere ATV-er med utgangspunkt i for høy hastighet, sier Viken. 

– Hvordan har ATV-sjåførene fått kjøretøyet til å gå fortere enn lovlig hastighet? 

– Da de blir levert går de egentlig ikke fortere enn 45 km/t, men så leveres de med en slags omprogrammeringsnøkkel. Det er nærmest som å skru på en bryter, så kan man endre fartsbegrensningen. Ungdommene er selvsagt veldig klar over dette, men utfordringen for vår del er at vi prøver å unngå at noe alvorlig skjer. Når du får en ATV som går i 70 km/t i stedet for 45 km/t, blir det ganske annerledes i trafikken, sier politikontakten. 

Ser tydelig forbedring 

Etter politiets skjerpede fokus på ATV-kjøringen, har det omsider skjedd en endring, sier Viken. 

– De kjører fortsatt, men vi ser nå at det åpenbart har hatt en effekt. Nå får vi ikke konkrete klager lenger. 

– Hva måtte gjøres for å få skiltene tilbake for de som fikk kjøretøyet sitt avskiltet?

 – De måtte vise til biltilsynet at kjøretøyet var i riktig stand.

– De måtte altså svitsje om bryteren igjen? 

– Ja, det kan du si. Det kan virke tungvint og byråkratisk å måtte gjennom det, for vi vet alle at det er bare å skru på en bryter igjen, så går den fortere, men det er foreldrene som har gitt ungdommene et verktøy som de vet er i stand til å omprogrammeres slik at det går fort. Hvis det hadde skjedd en ulykke, hadde det nok blitt ubehagelig for foreldrene. Heldigvis har det gått bra hittil, og vi ser en klar forbedring, så jeg er fornøyd med både ungdommen og foreldrene, sier Viken. 

Mange hytteinnbrudd i fjor 

– I fjor høst hadde vi mange hytteinnbrudd i Selbu. Det er kjedelig når hytteeiere oppdager at uvedkommende har bodd i hyttene deres.

 – Bodd? 

– Ja, har både bodd der, stjålet og ødelagt litt. Vi har en konkret mistanke om hvem de er, og i noen av tilfellene har vi fått bekreftet hvem som har vært der. Det vil jo komme en reaksjon overfor de som har gjort det, men vi har enda ikke oppklart alle innbruddene. Vi må jo knytte gjerningspersonen til hvert enkelt sted, og det er det ikke sikkert vi klarer. 

– Er det samme person som har utført disse innbruddene, eller er det flere? 

– Det har vært flere som har drevet med dette. 

– Har de tilknytning til hverandre?

 – Nei, ikke direkte, men de er en del av det samme miljøet, sier Viken og påpeker at gjerningspersonene er voksne folk som skal ha «løselig tilknytning» til dalføret. 

Han understreker også at personene ikke er farlige for innbyggerne. 

– Men de er godt kjent for politiet. 

Etablert rusmiljø

Politiet vet at det finnes et etablert rusmiljø i dalføret. Det handler ikke først og fremst om alkohol, men om narkotiske stoffer. 

– Det er et etablert miljø som er her, og jeg tror nok ungdommen er klar over at miljøet finnes. Dette er jo det miljøet der vi finner linker til de som driver med hytteinnbruddene. En del rusmisbrukere bruker Selbu som et slags fristed, der de kan leve litt roligere. Mange av dem lever jo normale liv i perioder, og får være i fred her. Dette er voksne rusmisbrukere som har sitt å slite med, sier Viken, som håper at ungdommene holder seg unna dette miljøet. 

Nye festregler følges – stort sett 

Festarrangører i Selbu og Tydal har de siste årene måttet tilpasse seg en ny virkelighet når offentlige fester skal arrangeres. Nå er det krav om å søke skjenkebevilgning for å kunne arrangere fester på lokalet. 

–  Det er så mange fine fester, og vi får gode tilbakemeldinger fra vaktmannskap, sier Viken. 

Nylig ble imidlertid politiet gjort oppmerksom på en fest som ble arrangert i et samfunnshus i Selbu. Der hadde arrangørene ikke fulgt reglene. Det var ikke søkt om skjenkebevilgning, medbrakt drikke var tillatt, og politiet var ikke informert om festen. 

– Det var en kjempekoselig invitasjon og helt sikkert et knallbra arrangement. Men de burde ha sendt en søknad til kommunen om skjenkebevilgning, og oppgi hvem som er ansvarlig. Da vi ble gjort oppmerksom på denne festen i ettertid, tok vi kontakt med arrangørene, sier Viken. 

– Hvis det var et lukket arrangement trengs det vel ikke skjenkebevilgning?

– I invitasjonen stod det «påmelding i døra», men da er det ingen lukket fest. Hvis det skal regnes som lukket, må det være kun direkte inviterte, med en konkret liste over de inviterte. I denne saken har jeg snakket med arrangørene og diskutert akkurat dette. De får ingen reaksjon utover at vi har påpekt at arrangementet var i strid med bestemmelsene. Vi kunne jo ha anmeldt og innkalt til avhør, men det vi hadde oppnådd hadde kanskje vært noen tusenlapper i bot. Hadde det blitt bedre etterpå? Det tror jeg ikke. Jeg ser på dette som en del av endringen, noen små feiltrinn vil nok skje, og når det skjer korrigerer vi og får det på rett vei. Men det er klart at de bør ikke gjøre denne feilen flere ganger, sier Viken.

Fokusområde i 2024

I samarbeid med kommunene vil politiet i 2024 prioritere fire områder når det gjelder forebyggende arbeid. Det ene er forebygging av seksuelle overgrep mot barn, vold i nære relasjoner, kriminalitet av og mot barn og unge, samt organisert kriminalitet. ­

– Tydal og Selbu er små lokalsamfunn, men vi har disse tingene her også, sier Viken. Han legger til at politiet samarbeider med Tydal og Selbu kommune, blant annet SLT-koordinator Tove Storhaug, samt andre som jobber med barn og unge i kommunene.