På sparket: Kari Haarstad. Alder: 61 år. Bor: Stugudal
Skomaker bli ved din lest, sier et gammelt ordtak. Men hva gjør en frisør når det blir forbudt å frisere, Kari Haarstad?
– I begynnelsen var det ganske godt, jeg fikk vaska og gjort unna mye husarbeid. Men det er jo begrensa hvor mye en kan finne på av slike gjøremål også. Nå er jeg ganske lei av å strikke og legge tusenbiters puslespill. Jeg er ganske sosial av meg og må bare innrømme at jeg synes det blir kjedelig å gå her og sulle hjemme om dagene. Det skumle er at en kan venne seg til det og mest bli lat.
Hvilke økonomiske konsekvenser får koronakrisen for SalongKarisma?
– Forbundet vårt, Norsk Frisør -og velværebransje, jobber for at vi skal få dekket driftsutgifter og kanskje en del av omsetningen, men alt er høyst usikkert ennå. Utenom meg selv har jeg en fast ansatt frisør i salongen, og vi har rett på dagpenger. Men for å få det, må du gå inn på nettet og søke på NAV. Det er et helsikes strev, hadde jeg ikke hatt Anne hadde jeg aldri fått det til.
Hvor stor er omsetningssvikten?
– Vi måtte stenge 12. mars, og slik det ser ut nå vil vi kunne åpne igjen 27. april, da etter å ha tatt smittevernkurs og under strenge restriksjoner. En normal månedesomsetning er på cirka 150 000 kroner, så totalt kommer vi i alle fall opp i et omsetningstap på 200 000 kroner. Og selv om vi må regne med stor pågang av langhårete kunder når vi åpner igjen, er det ikke mulig å ta igjen det vi har tapt. Vi er bare to frisører og har bare to hender hver.
Hvem er Anne, hun som hjelper deg med dataen?
– Det er tvillingsøsteren min, vi bygde oss hus på Stugudal og har bodd sammen her på Fjasbakken 147 siden i 1992. Vi er eneggede tvillinger, det er vanskelig å forklare, men uansett hvor nært og kjært, så er det helt annerledes enn et vanlig søskenforhold. Vi er ett i alt, tenker og føler det samme, ja til og med drømmer de samme drømmene. Som den morgenen jeg våknet opp og fortalte Anne at jeg hadde drømt at vi var hjemme i Sersjantgården og klatret opp i en høy stige og fløy som fugl ut i lufta og ned att i tunet igjen. Så merkelig, sa Anne, akkurat det drømte jeg også i natt.
Fjasbakken, det var da et merkelig navn?
– Den eldre søstera vår bor også på Stugudalen, på «Fjøllflata» som hun kalte stedet sitt på flata ut mot sjøen. Da måtte det bli Fjasbakken 147 oppi bakkene hos Anne og meg. Hele livet har vi funnet på mye tull og fjas. Fjols til fjells, det passer liksom godt på oss. Det var ingen på Stugudal som hadde gatenummer den gangen. Så slik var vi på en måte forut for vår tid. Nå har alle husstandene i grenda gatenummer. Fjasbakken 147 er historie, nå bor vi Stugudalsvegen 2010.
Hva er det sprøeste dere har funnet på?
– Det er nok ikke alt som egner seg på trykk, men et ellevilt påfunn var Bad Taste Partyet som sangkoret arrangerte på Stugudal. Betingelsen for å delta var skikkelig dårlig smak i valg av antrekk, og jeg husker Petter Eggen kom i en brunstripet strikkejakke med syrinfarget skjorte under og et rosa mage-belte med en gul rose på. Og Olav Kirkvold hadde funnet igjen den rødrutete skolesekken sin fra første klasse. Hva som var i den er jeg ikke sikker på, men under skirennet med innlagte hinder og drikkestasjoner ble det ganske lystig etter hvert. Partyet vårt fikk en pangavslutning på Væktarstua. Akkurat den helga var NM i snøskuterkjøring på grunn av snømangel flytta fra Melhus til Tydal og i bodegaen var det fullt med snøskuterkjørere. I en fargeskrikende fryktelig kjole og syttitalls gullsko med høye silhuett-hæler; jeg har aldri danset så mye på en kveld i hele mitt liv.
Til slutt; er det noe vil si til kundene dine?
– Jeg har savnet dem og vil ønske dem hjertelig velkommen tilbake til salongen, men ber om at de må være litt tålmodige. I begynnelsen blir det nok strenge regler og restriksjoner, og vi får neppe jobbe så mye som vi vil. Hvis det kommer noe bra ut av denne koronakrisen, så må det være at vi verdsetter arbeidet mere og ser hvor avgjørende viktig det er å ha en jobb å gå til.
