På "Haftorloftet" skjer det ting som til og med hadde gitt Reodor Felgen en tåre i øyekroken

Historien om gruppa går tilbake til høsten 2019, da Kari Hegge for det første ønsket seg et kurs i munnspill. 

– Og så skulle Diakoniforeninga ha høstmøte og ønsket seg et musikalsk innslag. Jeg hadde i tillegg da med meg et munnspill som skulle loddes ut, og plutselig var interessen så stor at det endte med kurs. Siden har en fast kjerne holdt det gående, forteller Jan Krogstad, som er en av veteranene på instrumentet.

– Vi er egentlig en ganske ung gruppe, men vi har hatt jevne treff siden starten, forteller hun som har blitt gruppens leder, Kari Hegge.

Avisomtale ga ny låt

Munnspillgjengen har fått litt omtale i lokalavisa underveis – og blitt noe påvirket av dette faktisk.

– En gang vi spilte på Neatun dro vi «Oh, Susanna». Da sto det i Selbyggen at vi hadde spilt «You Are My Sunshine». Dermed måtte vi lære den òg, ler Krogstad.

Den harde kjernen

Denne kvelden når lokalavisa er på besøk, er nesten alle samlet.

– Vi mangler en torader og ett munnspill, men ellers er den harde kjernen på plass, sier Ole Kristian Røset, som aldri har spilt instrument før han startet på munnspillet.

De møtes omtrent en gang i måneden, og da ofte på Haftorloftet, men det hender også at øvingene legges andre steder. 

– Det er ikke det verste instrumentet å dra med seg, smiler gjengen. 

Mer enn bare musikk

– Hva er det som gjør munnspill så artig?

– For meg er det både musikken og det sosiale, sier Røset:

– Det er fascinerende hvor mye du kan få til med et så lite instrument, og hvor mye godt samspill det blir.

Munnspill finnes i mange varianter, og flere i gruppa har både tre og fire stykker i forskjellige tonearter.

– Du får dem fra en hundrelapp og opp til 80.000 kroner, men du bør nok legge noen tusenlapper i et skikkelig godt instrument, forklarer Krogstad.

En del av musikkhistorien

Munnspillet har en lang tradisjon. Flere i rommet forteller at de vokste opp med instrumentet hjemme. 

– Da jeg var lita, var det munnspill overalt, forteller Gerd Marit Stokke.

– Mange startet faktisk musikklivet sitt med et munnspill, blant annet Arve Tellefsen som jeg nylig leste om, legger Signar Kulseth til. 

– Det sies til og med at det finnes flere munnspill i verden enn alle andre instrumenter til sammen, kan Krogstad fortelle.

Om det er sant eller ikke, kan ikke journalisten verifisere, men teorien er i alle fall interessant.

Fra blues til bygdefest

Instrumentet brukes i mange sjangre – fra blues og klassisk, til folkemusikk og country. I Norge finnes tre hovedmiljø: bluesmiljøet, det klassiske med profiler som Sigmund Groven – og tradisjonsgrupper som Selbus egen.

– Vi prøver å ha et variert repertoar. Alt fra «Styggen på låven» til «Joy to the World». Og så må vi alltid ha med «Kaffevise» når det er pause, forteller Stokke.

På jakt etter flere medlemmer

Gruppa ønsker å rekruttere flere. Allerede i høst, mot slutten av oktober, planlegger de kurs for nye deltakere, og til neste sommer skal Selbu være vertskap for det årlige nasjonale munnspillseminaret. Det skal foregå på Peder Morset Folkehøgskole. 

– Det blir stas å samle munnspillere fra hele landet her i bygda, sier både Hegge og Krogstad.

Spiller for folk

Munnspillgruppa har også hatt flere oppdrag ute blant folk. Sist var de på Granby under utvandringsjubileet.

– Det er fint å ha noe å øve mot, og nå klarer vi fint å fylle en times konsert, sier Krogstad.

Og med det setter gjengen i gang "Kaffevisa", før eplekake med krem, kringler og kaffe settes på bordet. Tonene og lukten av bakst fyller loftet, og det er lett å skjønne at dette er mer enn bare øving – dette er godt samvær og ekte munnspillglede.