Ny teknologi skal berge rådyrkalver gjemt i gresset

Selv om det i skrivende stund er vinter, mørkt og kaldt, er det ikke så lenge til det atter igjen skal begynne å spire å gro av nytt liv rundt oss. Gress skal vokse og bli slått til fôr, mens det samtidig blir født rådyrkalver som varsomt plasseres i gressets omfavnende trygghet av en intetanende mor. En kombinasjon som kan få svært uheldig utfall. 

På landsbasis er det omtrent 10.000 rådyrkalver som blir drept eller lemlestet av slåmaskina under førsteslåtten årlig. En dyster statistikk som Selbu Jeger og Fiskelag ønsker å gjøre noe med.

– Vi tok opp spørsmålet for noen år siden, og nå har vi gått til anskaffelse av en drone med varmesøkende kamera for å tilby bønder i Selbu bistand for å fine kalver som ligger i åkeren i timene før bonden skal ut å slå, forteller Asbjørn Løksa, styremedlem i jeger- og fiskerlaget. 

Selbu kommune har bidratt med midler til denne dronen, og Løksa har blitt autorisert som dronepilot for dette formålet, noe som er et krav i Norge i dag.

Flere aspekter

Å bruke drone med varmesøkende kamera for å finne dyr gjemt i gresset har blitt svært populært lengre sør i landet. Nå håper Løksa at også bønder i vårt dalføre vi se nytten av tilbudet. 

­– Det er flere aspekter ved dette. For det første er det ingen god følelse å ta i hjel dyr på denne måten. For det andre så kan det havne rester av dyret inne i fôret som fører til utvikling av bakterier. Det kan på sin side igjen gi alvorlig sykdom i buskapen, forteller Løksa, og legger til at tilbudet er helt uten kostnad for de som ønsker å benytte seg av det.

Gode resultater ved testforsøk

Dette tiltaket er likevel ingen garanti for at man finner alle, men ved testforsøk har man fått gode resultater.

– Vi gjorde noen tester i høst, på voksne dyr og kalver, og det ga oss god tro på at vi også skal finne små kalver som geita har gjemt i gresset, sier Løksa. 

Å scanne over en typisk åker i Selbu tar ikke mer enn ca. 20 minutter.

– Kvelden før programmerer man inn området, og så går dronen systematisk igjennom åkeren. Det er viktig at vi kommer ut tidlig på morgenen før sola gjør omgivelsene for varme, slik at varmen fra dyrene gir et godt utslag på kameraet, sier Løksa og tilføyer: 

– For de bøndene som har åkrer hvor de vet det kan finnes rådyrkalver, eller som har vært uheldig før og kjørt på kalver med slåmaskina, så ber vi om at de tar kontakt med oss. Da kan vi tidlig få på plass en oversikt før våren over hvem som kan tenke seg å få denne bistanden.

– Hvorfor er dette en viktig sak for jeger- og fiskelaget?

– For oss handler dette om dyrevelferd og stor interesse for forvaltning av rådyrstammen i Selbu. At rådyrkalver blir utsatt for dette gir store lidelser, det er dårlig ressursforvaltning og forurensing av fôr som igjen kan gi sykdom. Vi vet at rådyr i åkeren ikke er et like stort problem overalt i Selbu, men vi håper at de som vet at de kan være ute for det vil se nytten.