Ny rapport om tilleggsfôring av rein. – Ingen langsiktig løsning

En ny internordisk forskningsrapport viser at stadig redusert beiteareal har økt behovet for tilleggsfôring i reindriften. 

Denne utviklingen er uønsket av nærungen, på grunn av en rekke uheldige konsekvenser dette fører med seg. 

Når de naturlige beitene ikke er tilgjengelige eller gir tilstrekkelig med næring må man ty til tilleggsfôring som betyr at reinen blir fôret. 

I 2018 møttes reindriftsutøvere fra Norge, Sverige og Finland til en workshop i Kiruna for å dele sine erfaringer med tilleggsfôring. Også til stede var en rekke forskere, veterinærer, samfunnsvitere og naturvitere. Det er denne kunnskapen som nå har blitt samlet i rapporten «Tilleggsfôring i reindriften». 

Camilla Risvoll er forsker ved Nordlandsforskning, og var en av initiativtakerne bak workshopen. Hun mener det er viktig at reindriftsutøvernes erfaringer og kunnskap blir gjort kjent. Hun er også en av redaktørene for rapporten. 

Ikke ønsket av næringa

– Reindriftsutøverne fra alle tre landene fremhevet at en ide­ell reindrift er den hvor reinflokken livnærer seg selv fritt­gående på naturlige beiteressurser gjennom hele året, sier Risvoll.

Hun påpeker at tilleggsfôring er en strategi som gradvis har tvunget seg fram, men som ikke anses som en langsiktig løsning.

– Tilleggsfôring gir reineierne mulighet til å forhindre sult i reinflokken når de naturlige beiteområdene innskrenkes, men gjør ikke noe med de dyptgripende grunnene til problemene, som for eksempel økt arealpress, sier Risvoll.

Utmarksbeitene forsvinner

Tilleggsfôring blir mer og mer vanlig, og det er flere årsaker til dette. En grunn er stadig redusert tilgang til utmarksbeiter. 

Det fremgår også i rapporten at hovedårsaker kan være vanskelige beiteforhold gjennom vinteren på grunn av is og dyp snø, nærvær av rovdyr, direkte påvirkning fra andre typer arealbruk eller tap av beiteressurser som annen arealbruk kan medføre. 

– I Norge og Sverige var det beitekrise i fjor, på grunn av enorme snømengder som førte til at reinen ikke klarte å nå ned til maten på bakken, sier Risvoll.

Menneskelig aktivitet påvirker også i stor grad, i tillegg til de naturgitte forholdene. Eksempler på dette er gruvedrift, vind- og vannkraft, hyttebygging og økt turisme. 

– I Finland har skogdrift over flere tiår ført til at det er lite beiteområder igjen, og tilleggsfôring har blitt en nødvendighet i mange regioner, sier Risvoll.Workshopen om tilleggsfôring ble i hovedsak finansiert av Nordforsk Arktiske program og er et samarbeid mellom tre Nordic Centre of Excellence. Camilla Risvoll og Grete K. Hovelsrud (også seniorforsker ved Nordlandsforskning) er tilknyttet ett av dem, CLINF – Climate change effects of the epidemiology of infectious diseases and the impacts on Northern societies.