Norgesmesterne Tomas og Børre:
– Det største en kan oppnå i Norge

Å konkurrerere i los betyr enkelt forklart at hundene skal lukte seg frem til dyrespor, følge sporet, og finne dyret - aller helst uten å miste sporet underveis. Når konkurransen starter slippes hundene, og det er dermed noe tilfeldig om de finner spor av hare, hjort, rådyr, rev - eller ikke finner spor i det hele tatt. 

– Konkurransen handler litt om samarbeid mellom hund og eier, men aller mest om hundens evne til å finne og følge dyrespor. Etter å ha funnet sporet og "tatt ut" (kommet seg inntil) viltet, skal viltet jages i 90 minutter. Om hunden mister sporet i (for eksempel) 20 minutter, må viltet jages i 110 minutter i stedet for 90. Dermed blir det fort mange timer med løping på hundene i løpet av en slik konkurranse, sier Welve.

Hårrå-jegeren Børre

I løpet av konkurransens to dager, fikk Børre los seks ganger, og Børre fikk ferten av både rådyr, hare og rev i løpet av helgen. Tomas forteller at hvilke dyr hundene får ferten av, har stor betydning for konkurransen og poenggivningen.

– Harer er vanskeligst å spore, da de er både raske og utspekulerte. De forsøker ofte å lure hundene, ved å bevege seg uforutsigbart, ofte bytte retning, løpe i sirkler og hoppe tilbake i sporet. På grunn av dette er det ved los av hare en kan sanke flest poeng i konkurranser. Dette forutsetter selvsagt at hunden er vant til å jakte hare. Det er Børre, og det ga uttelling i helga.

Over all forventning

Når norgesmesteren skal kåres, er det de sammenlagte resultatene fra både lørdag og søndag som blir gjeldende. Da lørdagens konkurranser var over, lå Tomas og Børre på en foreløpig førsteplass. Med gode resultater også søndag, var det en overrasket hundeeier - og en sliten Børre - som mottok det glade budskap.

– At vi skulle ende opp som norgesmestere var over all forventning, og ikke noe jeg hadde turt å håpe på en gang. Det er selvfølgelig utrolig artig. Børre selv tok nyheten med knusende ro søndag kveld. Han var sliten etter helgas mange timer i skogen, og måtte motvillig dras inn i lokalene hvor premieutdelingen foregikk, flirer Tomas. 

Kvalifisering i Snåsa

Tomas og Børre har deltatt i flere konkurranser tidligere, blant annet lokale mesterskap, samt "Grensetvisten", hvor hunder fra både Norge og Sverige deltar. Det er likevel liten tvil om at forrige helgs NM er det "gjeveste" de har deltatt på så langt.

– Nytt av året var at det ble arrangert kvalifiserings-konkurranser i fem distrikter før norgesmesterskapet. For Trøndelag ble dette arrangert i Snåsa for rundt 14 dager siden. Distrikts-konkurransen gikk bra, og Børre ble en av fire hunder som kvalifiserte seg videre til NM, forteller Tomas. 

Mange timer i skogen

Selv om Børre er bare fire år gammel, hersker det liten tvil om at han allerede er blitt en dyktig jeger. I starten, da Børre var valp, handlet treningen mest om å gjøre han "skogs-vant"; å finne spor, klare å skille ulike lukter, og å bli vant til dyrene i skogen. I følge matfar tok det ikke lang tid før sporene fenget Børres interesse, og siden har det blitt utallige turer i skog og mark på duoen.

– Jeg bruker Børre en del i jakt på høsten, men mest av alt er vi ute og trener. Vi er ute hver helg, og gjerne noen kvelder i ukedagene også. Treningen går i praksis ut på å gå på jakt, men uten børse, og uten å skyte viltet, forteller Tomas.

En velkomst norgesmestere verdig

Etter premieutdelingen var over søndag kveld, satte Tomas og Børre kurs og snuter hjemover mot Selbu. Kvelden og natta ble tilbragt i bil, og det ble sent før duoen kunne parkere bilen hjemme i Skulbakken. Der ble de møtt av en velkomst norgesmestere verdig.

– Når vi kom hjem ble vi møtt av norske flagg, hurrarop, samt et stort banner med påskriften "NM-VINNER BØRRE 🐶". Det var kamerater som hadde bestemt seg for å gjøre litt stas på oss. Børre var fortsatt sliten etter helga, så han gadd så vidt å hilse på kompisene mine, før han gikk inn på stua og la seg i senga si, forteller Tomas.

– Til slutt vil jeg benytte muligheten til å takke for alle gratulasjoner etter helga, det varmer, både for meg og Børre.

– Det største en kan oppnå

Nils Kjøsnes driver med både harejakt og oppdrett av Beagler, er opptatt av sporten, og er utvilsomt å anse som en erfaren kar i hundemiljøet i Selbu. Kjøsnes forteller til Selbyggen at han hyppig var inn på internett og fulgte med på Tomas og Børre forrige helg.

– Forrige helg var jeg opptatt med å arrangere landskamp for Hamilton-støvere her i Selbu, men jeg var fult klar over at Børre var i aksjon lenger sør i landet. Mellom dømmingene sjekket jeg telefonen jevnt og trutt, for å se hvordan det gikk. 

– Tomas og Børre ble norgesmestere. Kan du si noe om hvilken prestasjon dette egentlig er?

– For en harehund (og eieren) er dette det største en kan oppnå i Norge. Ingenting overgår å bli norgesmester i jaktprøve. I NM er det tyve (allerede) kvalifiserte hunder som stiller til start, så nivået er veldig høyt. Jeg har hatt gleden av å dømme Børre i konkurranser tidligere, og har også snakket med andre dommere som har dømt han; Børre er en særdeles dyktig jakthund - han har stor jaktlyst og er veldig drev-sikker. 

En kombinasjon av trening og gode gener

– Gode gener er en forutsetning for å bli en god jakthund, men det er ingen garanti. I tillegg behøves nemlig mye og god trening. Måten Tomas har fulgt opp Børre på er forbilledlig. At Børre er Tomas' første harehund, understreker enda mer hvilken dyktig hundeeier Tomas faktisk er. Han har gjort mye riktig, og det er nok få som forstår hvor mange treningstimer som ligger bak en slik prestasjon, avslutter Kjøsnes.