Tilbakeblikk fra 30. mai 1997:
Nils Arne skapte medieoppstyr
Rosenborgtrener og nyinnmeldt AP-medlem Nils Arne Eggen, skapte medieoppstyr da han hadde «pep-talk» med Arbeiderpartiets valgkamp-korps på Peder Morset Folkehøgskole i Selbu sist helg. Uten Eggens deltakelse hadde denne konferansen blitt forbigått i stillhet. I stedet ble det fullt innrykk av journalister fra fjernsyn og aviser, noe hovedpersonen ikke lot til å la seg affisere av overhodet. Også tilhørerne lot seg rive med av Eggens utlegninger om samhandling, vinnerkultur og gode kollektiv.
Publisert
Du leser nå en artikkel fra Selbyggens rikholdige arkiv.
Det har liten hensikt å gjengi innholdet i det Rosenborg-treneren hadde å fortelle. Eggen må oppleves, og forsøk på å sammenfatte det han sa vil i beste fall bli en oppramsing av ord og begreper fra Rosenborgkulturens vokabular. La oss derfor si det slik: Alle har noe å lære av måten det tenkes og arbeides på i denne klubben.
Hvorvidt Arbeiderpartiet klarer å omsette denne lærdommen i praktisk handling og et godt valgresultat, vil vi få svar på til høsten. Uten å fornærme noen tror vi likevel at partiet har mer å lære av Eggens filosofi enn omvendt. I så måte var dette en nyttig måte å starte valgforberedelsene på. Og ethvert slitent regjeringskollegium ville hatt godt av å ha en slik mann i sine rekker.
Rettferdighet
Eggen kom ikke til Selbu som politiker. Likevel gnistret han til de gangene han trakk paralleller mellom idrett og politikk.
– Hvis ikke idretten kan drives etter de samme prinsippene som et rettferdig og demokratisk samfunn, kan vi heller la det være. En rettferdig fordeling er langt viktigere enn størrelsen på godene. Ta for eksempel Newcastle. Der løper noen unge gutter ute på banen med ei ukelønn på 500.000 kroner, mens over halvparten av folk på tribunene er arbeidsløse. Det er da jeg sier at idretten er på villspor, og dette synet skal jeg slåss for så lenge det er mulig, sa Eggen og sammenfattet sitt syn på idretten på denne måten:
– Idrettens viktigste oppgave er å få flest mulig til å holde på lengst mulig. Da blir flest mulig best mulig. Og dessuten: Alle som driver med idrett må oppdras til å ta vare på hverandre. Vi blir bedre bare hvis vi lærer oss å bruke dyktigheten vår sammen.
