Nå er det hennes tur til å få besøk

– Jeg ble så godt tatt imot da jeg flyttet tilbake. Rosa Garberg kom på besøk en dag, og da fikk jeg beskjed om at jeg skulle dra rundt i bygda og samle inn kontigenter fra pensjonister. Da fikk jeg snakket med mange som senere husket hvem jeg var. Rosa ga meg også beskjed om å komme på Eldresenteret og hjelpe til der, og da ble jeg også kjent med mange, forteller Ragnhild som tidligere jobbet som hjelpepleier på Vår Frues Menighets aldersboliger.

Nestatunet er ny adresse

Ragnhild flyttet inn i nye Nestatunet for noen uker tilbake, og trives godt der. Hun deltar i sosiale anledninger på Åbiten, og spiser kveldsmat på kjøkkenet som beboerne fritt kan bruke. Tidligere var hun aktiv i seniordans, nå nøyer hun seg med å ta turen ned på Åbiten for å se på når de danser. Datteren bor i Tydal og både hun, barnebarn og oldebarn tar turen innom når de har anledning. Likevel er hverdagen travel for de fleste, og den sosiale Ragnhild som liker å strikke, lese blader og se på tv, ønsker seg mer besøk. 

– Tidligere bodde jeg i nærheten av Sørensen bakeri, og ble sittende mye alene bortsett fra besøk fra hjemmesykepleien. Alle anbefalte at jeg skulle flytte hit, og her er det fint å være, sier hun før samtalen får et litt mer alvorlig preg.

– Når jeg vet at jeg skal få besøk en dag, gleder jeg meg til å stå opp. Det er det ikke sikkert jeg gjør når det ikke skal skje noe den dagen, for dagene blir jo lange. Jeg får en mye bedre dag når besøksvennen min kommer.

Vanskelig med rekruttering

Ragnhild disker opp med både kaffe, twist, lefser og kjeks. I sofaen sitter hennes nye besøksvenn, Karin Fuglås, i fra Røde Kors Omsorg i Selbu. Hun har vært aktiv besøksvenn i 10-15 år forteller hun, og snart venter pensjonisttilværelsen fra jobben hun har som renholder.

– Jeg blir pensjonist i juni. Jeg liker meg godt i jobb, men nå gir jeg meg, forteller Karin som likevel akter å fortsette i Røde Kors´ tjeneste.

– Jeg synes det er veldig hyggelig å gå på besøk. Jeg vet også at det er et behov for besøksvenner, for det er mange som sitter alene. Man kan jo prøve å sette seg selv inn i den ensommes situasjon. 

Hun forklarer at rekrutteringen til å bli besøksvenn ikke er enkel. Årsaken tør hun ikke være bastant på, men noen refleksjoner har hun, både rundt rekruttering, men også rundt hvordan det har endret seg dette med å gå på besøk til folk.

– Jeg tror tidsklemma kan være en årsak til at rekrutteringen har vært vanskelig. Og så har det blitt litt annerledes dette med å gå på besøk enn hvordan det var før. Det er ikke bare å komme uanmeldt, så jeg sender alltid en melding eller ringer før jeg skal noen plass.

Ragnhild sier seg enig.

– Man må være buden for å gå på besøk i dag. Det var ikke nødvendigvis sånn før.

Kan gjøre livet lysere

Elin Møllenhus, leder i Selbu Røde Kors Omsorg forteller at slike besøk kan gjøre livet lysere for mange, og at tjenesten kan bidra på mange punkter. Allerede til høsten skal de kjøre nye kurs i førstehjelp og i å bli besøksvenn.

– Det er mange av oss som kan trenge en hjelpende hånd iblant, og vi i Røde Kors kan bidra til å gjøre livet lysere iblant for mange. Vi kan bidra til at ensomme kan få faste besøk, at færre barn og unge kan føle seg ensomme, gi barnefamilier som sliter økonomisk får hyggelige ferieopplevelser, være en støttespiller gjennom nattevandring med mer. I vårt arbeid som frivillig har vi taushetsplikt. Men for at vi skal kunne fortsette med disse tilbudene trenger vi flere frivillige, og oppfordrer til å ta kontakt om du vil bidra, sier Elin. 

Gleder seg på besøk

Skravla går, mens journalisten, besøksvennen og sosiale Ragnhild drikker kaffe og spiser kjeks av lekkert servise. 

– Vil du si at disse besøkene gjør livet og dagene bedre?

– Ja det er klart, kommer det kontant fra Ragnhild.– Jeg er så takknemlig for disse damene som stiller opp og kommer på besøk.