Mer bekymret for røra

84-åringen fra Selbustrand har fisket med redskap og satt garn i Selbusjøen gjennom en mannsalder og er det man nærmest må kalle yrkesaktiv fisker. Fremdeles har han flytegarn i sjøen, men nå bare i august måned, som er det grunneierlaget tillater.

– Jeg har en 125 meter lang lenke som er seks meter djup. Den sto ute hele august, men i år ble det et magert resultat. Lite og nesten ingen fisk. Da jeg i år som i fjor fikk en forespørsel fra lederen i grunneierlaget om jeg kunne ha garna ute også uti september, ble det slik, forteller Balstad.

Voldsom vektnedgang på røra

31. august falt i år på en søndag, og det ble en dag han sent glemmer.

– Det var en merkelig opplevelse. Etter elendig fiske hele august, var garna plutselig fulle av fisk, fire fine ørreter og 79 rør. Det mest positive var at ørreten var stand-fisk og ikke settefisk, sier Balstad.

Når det gjelder røra, er den et sørgelig kapitel, mener han.

– Under det eventyrlige rørfisket og pilkinga på 50 og 60-tallet var smellfeite rør på 3–4 hekto det vanlige, og Selbusjøen gikk for å være Nord-Europas beste røyevatn. Nå er røra små; ferdig ganet går det 6 -7 på kiloen, sier Balstad som ikke er i tvil om årsaken til vektnedgangen på røra.

– Før i tida var det tjukt med båter på sjøen, spesielt under pilkinga. Nå fiskes det alt for lite, nesten ingenting. Da ender det opp med overbefolkning og kamp om næring, og resultatet blir små fisk. Kanskje bør det investeres i trålfiske etter rør. Jeg skal koste diesel, sier Balstad som også har en forklaring på hvorfor han fikk så mye mere rør på garna når det led mot september.

– Både i juli og august var det tørt og varmt. Når temperaturen i vannet stiger, går røra på 20–30 meters djup, og da sier det seg selv at det blir lite fisk på flytegarna. Den siste helga i august slo været om med regnskyll og kaldere vær, og da steg fisken opp til vannflata igjen.

Nesjørør i garnet

Når det gjelder gjedda er han enig med Evjemo i at gjedda er en glupsk styggfisk som aldri skulle ha vært i Selbusjøen, men han tror ikke at den er noen direkte trussel for ørreten.

– For to år siden fikk jeg en gjedde på 6,9 kilo. Jeg ganet den og undersøkte mageinnholdet nøye. Den hadde ikke en eneste fisk i seg. Laken tar både rør og ørret, men den er det blitt merkbart mindre av nå. For bare et par år siden kunne det være opptil 20–30 laker på garna, men nå er det nesten ingen. Alt forandrer seg, også forholdene i sjøen. Jeg tror ørreten vil klare seg, naturen går sin gang uansett, sier Balstad som har denne oppsiktsvekkende gladnyheten å komme med til slutt.

– Det høres nesten ut som en aprilspøk, men det er helt sant; på tampen av årets sesong fikk jeg to smellfeite, halvkilos Nesjørør på garna. Jeg kan hilse og si at her på Selbustrand tar vi hjertelig imot innvandring fra Tullingdal.