Marit Oline har fått en ny grunn til å glede seg

I forrige nummer av Selbyggen fortalte vi om avgangselev Marit Oline Kjøsnes som delte ut Ukens rose og takket for fire fantastiske år ved Selbu vgs. Veien videre var usikker, men nå har hun og foreldrene fått en ny grunn til å glede seg.   

I treårsalderen fikk Marit Oline diagnosen epilepsi, noe som også medførte funksjonshemming. Da det siste året ved Selbu vgs. nærmet seg slutten, søkte foreldrene, Håvard og Nina Oline Kjøsnes, om å få en tilrettelagt arbeidsplass for datteren, noe som i første omgang virket vanskelig.

– Ved Selbu-Trykk var det ingen ledige VTA-plasser (varig tilrettelagte arbeidsplasser), og svaret vi fikk var at Marit Oline sto på venteliste, forteller Nina Oline Kjøsnes som likevel ikke ga opp.   

Kommunen tok ansvar

Vel vitende om at det offentlige har et ansvar for å legge til rette for arbeid for ungdommer med spesielle behov, tok hun kontakt med de rette instanser i Selbu kommune.  

– Epilepsi kan være livstruende tilstand som kan medføre til bevisstløshet og pustestans og i verste fall plutselig død. Vi vet ikke hva det er som utløser anfallene. Det er ingen forvarsel, og vi vet aldri når epilepsianfallene kommer. Derfor må Marit Oline være under konstant tilsyn av en person som kjenner henne og kan iverksette øyeblikkelig medisinsk hjelp. Det har vi nå fått bekreftet at hun får.  Vi er takknemlige og veldig fornøyde med det opplegget Selbu kommune har gitt henne tilbud om, sier Kjøsnes som forteller om følgende arbeidsopplegg for datteren.

– På mandager får hun bli med Miljøarbeidertjenesten i Selbu «Inn på Tunet» hos Ola Morten Græsli. Tirsdag og onsdag får hun tilrettelagt arbeid ved vaskeriet ved sykehjemmet, torsdag blir det aktiviteter sammen turgruppa ved Selbu vgs. og fredag jobb på kantina på Selbu-Trykk. Selbu kommune stiller med ressurser og bemanning. Hva som skjer videre, får vi ta når det kommer, sier Kjøsnes.

15 VTA-plasser

Selbu-Trykk er tiltaksbedrift for Selbu og Tydal, og daglig leder, Morten Dahlø, forteller at de har fått tildelt 15 varige tilrettelagte arbeidsplasser.

– For å bli tiltaksbedrift må bedriften være forhåndsgodkjent av NAV. Det er hel- eller halvplasser som gjelder, og pr. i dag har vi 18 personer fordelt på 15 plasser. Det vil si at det er fullt, og vi har også to personer som står på venteliste, sier Dahlø.

Behovet for VTA-plasser varierer fra år til år, og han tror ikke Selbu og Tydal kan forvente å få tildelt flere plasser enn de allerede har.

– Stjørdal/Meråker har til sammenligning 36 VTA-plasser. I forhold til innbyggertallet tror jeg Neadalen må være godt fornøyd med de 15 vi har i dag. I fjor hadde vi 2 ledige plasser, så behovet går litt i bølgedaler, sier Dahlø som opplyser at Selbu-Trykk per i dag har 3 forhåndsgodkjente veiledere.

– Skal vi ta inn flere enn det vi er godkjent for, må vi ansette flere veiledere og få tildelt eksterne ressurser for å dekke merutgiftene, sier Dahlø som presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag.   

Arbeid av eksistensiell betydning  

At datteren nå får et fast arbeids- og aktivitetsopplegg, blir helt avgjørende for utviklinga videre og er helt eksistensielt for livskvaliteten, mener foreldrene.

– De fire åra på Selbu vgs. har gjort den store forskjellen både for Marit Oline og for oss som familie. Både kognitivt og mentalt har hun vokst veldig og er mye tryggere og stabil både hjemme og i sosiale sammenhenger. Vi tør ikke tenke på hva vi skulle gjort dersom kommunen ikke hadde kommet på banen og gitt henne et arbeidstilbud. Det ville ha blitt en helt meningsløs tilværelse som ville ha satt henne langt tilbake, sier foreldrene som forteller om en aktiv og glad 19-åring.

– Som andre ungdommer er Marit Oline opptatt av data. Det går på Minecraft, You Tube og TikTok. I tillegg spiller hun håndball på Stjørdal Paraidrettslag og er veldig glad i dyr. Katta hennes, Molly, har nettopp fått kattunger, og det er stor stas med kopplam og sauer på gården, forteller Håvard og Nina Oline Kjøsnes.

Hva med transport?

Men ennå er ikke alle problemer løst. Marit Oline vil aldri kunne kjøre bil selv, og etter videregående skole har hun heller ikke krav på skyss lenger.

– Da det ble vanskelig og så og si umulig for henne å ta skolebussen, overtok fylkeskommunen ansvaret for transport. Det har fungert helt optimalt med drosje som henter og bringer, sier foreldrene som benytter anledningen til å takke de lokale drosjesjåførene for fenomenal service og hjelp.  

Hva det blir til videre er litt usikkert. Da busstilbudet mellom Selbustrand og Mebonden er så og si ikke-eksisterende, blir oppfordringen om å bruke kollektive transporttilbud en henvisning om å bruke noe som ikke finnes, mener de.  

– Vi synes det er rart at personer som ikke kan kjøre bil og som har spesielle behov, ikke har noen som helst rettigheter til transport, sier foreldrene som igjen setter sin lit til det offentlige.    

– Vi har vært i kontakt med tildelingskontoret i Selbu kommune og håper å få innvilget et vedtak om transport. Vi håper og tror at det vil bli en løsning, avslutter Håvard og Nina Oline Kjøsnes.