Mangel på kompetent arbeidskraft i Distrikts-Norge: Slik vil Vedum og Østby løse problemet

I neste års statsbudsjett vil det komme flere tiltak som kommer distriktene til gode. Det kunne finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) røpe da han var på sjarmoffensiv i Neadalen.

Senterpartiet fikk 13,5 prosent av stemmene under stortingsvalget i fjor. Ifølge de ferskeste meningsmålingene er oppslutningen halvert.

Til tross for den dramatiske nedgangen, var det en blidspent Sp-leder som besøkte Tydal tirsdag. Kanskje ikke så rart, for i den lille bygda stemte over halvparten av velgerne på Senterpartiet ved siste stortingsvalg.

Ordfører Kvello (Sp) har ferie, så det var varaordfører Ole Bjarne Østby (Sp) som tok imot Vedum. De diskuterte et sentralt tema for mange distriktskommuner: Hvordan skaffe kompetent arbeidskraft på bygda?

Mangel på arbeidskraft

Tradisjonelt har debatten om distriktsutvikling basert seg på at man må skape flere arbeidsplasser i distriktene. Denne tilnærmingen oppsto i en tid hvor det ble færre arbeidsplasser i primærnæringene i distriktene og flere arbeidsplasser i industrien i sentrale strøk.

De siste årene har diskusjonen dreid seg mer om hvordan Distrikts-Norge skal skaffe kompetent arbeidskraft. Arbeidsledigheten i Distrikt-Norge er lav, og Tydal er intet unntak. Tvert imot finnes det flere ledige stillinger. I likhet med svært mange distriktskommuner har Tydal store utfordringer med å skaffe kvalifiserte arbeidsfolk i både privat og offentlig sektor.

Mangel på boliger

Trygve Slagsvold Vedum mener boligmangelen er noe av det viktigste regjeringa skal ta tak i for å få bukt med problemet.

– Utfordringa på mange mindre plasser, er at det er en litt høy terskel å flytte dit. Hvis man da ikke har tilgang til bra boliger, er det få som tør. Derfor må man både ha boliger man kan eie, men også leieboliger, slik at folk kan prøve seg for en periode og se om de trives, sier Vedum og fortsetter:

– Bygger du en bolig i Stjørdal eller Trondheim, vet du får tilbake kostnaden hvis du selger den. Men her i distriktene er det ikke det samme markedet. Da er risikoen mye større. Det å få boligpolitikk mer inn i distriktspolitikken, kommer til å bli viktig for regjeringa.

– Helt konkret, hvilke tiltak vil dere sette i gang for å få til det?

– Vi vil se på Husbanken sine midler og se om vi kan bruke mer rettet mot boligbygging i distriktene. Vi hadde en ordning på det før, men den ble kuttet av den forrige regjeringa, sier Vedum.

Han er også åpen for personrettede tiltak som for eksempel avskrivning av studielån. En slik ordning finnes allerede i Finnmark og Nord-Troms.

Han legger også til boligmangelen vil være et sentralt tema i regjeringens kommende distriktsmelding.

Varsler tiltak i statsbudsjettet

Mangelen på kompetent arbeidskraft i distriktene var et av hovedproblemene som Distriktsdemografiutvalget, under ledelse av Victor Norman, påpekte i sin utredning i desember 2020.

Der pekte de på en rekke tiltak som kan gjøre det mer attraktivt å bo på bygda, som for eksempel begrensa førerkort til 16-åringer og gratis barnehage og SFO. På spørsmål om regjeringa vil vurdere dette, svarer Vedum:

– Jo, dette har vi allerede begynt med, men det har ikke kommet innlandskommuner til gode enda. Et av tiltakene som utvalget foreslo var gratis ferje i de minste kystsamfunnene, og det har vi innført nå i sommer. Flere av tiltakene fra Norman-utvalget vil folk komme til å se i budsjettet som kommer om en måned. Gratis ferje hjelper riktignok ikke en innlandskommune som Tydal, men jeg har trua på slike tiltak som er retta direkte mot enkeltpersoner, sier Vedum.

Evaluering av tiltak

– En annen ting som Norman-utvalget pekte på var at det mangla bedre evaluering av ulike tilflyttingstiltak. Det er blitt gjennomført mange kreative forsøk rundt omkring i Kommune-Norge. Har dere tenkt noe videre på dette?

– Det må kommunal- og distriktsministeren svare på. Han har uttalt seg mye om rare grep og morsomme sprell som er gjort i ulike kommuner. Vi kommer til å høre på flere av forslaga som Norman-utvalget kom med, sier en travel Vedum før han haster videre til neste avtale.

Bekmørk statistikk

Utfordringsbildet til Tydal er dystert. Som Selbyggen skrev for noen uker siden, hadde Tydal den største befolkningsnedgangen av alle trønderske kommunene i perioden 2015 til 2022. Også når det gjelder endring i sysselsettinga, ligger Tydal i bunnsjiktet.

Framtidsprognosene er like mørke. Ifølge Statistisk Sentralbyrå sin prognose vil 34 prosent av tydalingene være over 70 år i 2050. Dette er den høyeste andelen i hele landet.

Marginalt næringsliv

– Vi vil gjerne at flere flytter hit, for her i Tydal har vi flere ledige stillinger, sier Østby.

Samtidig ser han utfordringene med det marginale næringslivet.

– Skal en familie med to voksne flytte til hit, trengs det som regel to jobber, legger varaordføreren til.

Datasenteret er så vidt blitt satt i drift, og kommunen jobber med å få andre næringsaktører til å kunne benytte spillvarmen.

– Nå jobber vi knallhardt med å få en løsning slik at spillvarmen fra datasenteret kommer til nytte. Jeg håper å komme i mål med dette i løpet av høsten – kanskje allerede tidlig-høsten, sier Østby.

Kulturendring?

Mange ulike forsøk er prøvd ut for å snu flyttestrømmen. I Tydal satser de nå på billigere barnehage og SFO, samt at alle som bygger ny bolig kan søke kommunen om 200.000 kroner i støtte. Andre kommuner har prøvd lignende eller helt andre tiltak, med mer eller mindre vellykket utfall.

Et spørsmål som melder seg, er om det trengs en kulturendring i hvilke holdninger Ola Nordmann har til å bo på landsbygda.

– Kulturen tar det tid å endre på. Det kan ta bortimot en generasjon å få endret på det. Men vi må aldri gi opp, sier Østby.