Malin heller mot påbygg

Da Malin Kleven Kyllotrø (19) var ferdig med ungdomsskolen, var hun i sterk tvil om hvilken videregående utdanning hun skulle velge. Nå, tre år senere, er hun snart ferdig med VG 1 og VG2 Helse og Oppvekst på Selbu VGS og står i et nytt vanskelig veikryss. 

-Valget jeg har står mellom å få meg lærlingeplass i to år og ta fagbrev som helsefagarbeider, eller å gå direkte på påbygg og slik skaffe meg generell studiekompetanse. For meg er det et gørrvanskelig valg, og jeg er ennå ikke 100 prosent sikker på hva jeg ender opp med, sier Kyllotrø.   

1. mars gikk søknadsfristen til påbygging ut og to dager senere fristen for å søke på lærlingplass. 

-Ja, jeg måtte bare bestemme meg for noe, og slik det ser ut nå blir det ett år med påbygg her på Selbu VGS. Jeg kan aldri vite helt sikkert om det blir rett, men det kjennes ut slik. Nå er jeg lettet fordi jeg endelig har klart å ta en avgjørelse og legge en plan videre. Dersom karakterene fra påbyggsåret blir gode nok, vil jeg neste høst søke om opptak på sykepleierutdanninga i Trondheim eller Levanger, sier Kyllotrø. 

Ville bli gårdbruker

Da hun var 16 og gikk ut av ungdomsskolen var det en ting hun absolutt ikke skulle bli, og det var helsefagarbeider eller sykepleier. Det hun den gangen hadde mest lyst til var gårdbruker. 

-Som fjortenåring begynte jeg som fjøsavløser og gårdsarbeider hos en gårdbruker i nabolaget. Jeg kjørte opp for traktor og trivdes veldig godt med å være ute og bruke kroppen min i fysisk arbeid. Så det jeg tenkte på da var en videregående skole som hadde landbruksutdanning. Men det har de ikke her i Selbu, og jeg har heller ingen gård, så det var jo ikke til å tenke på, sier Kyllotrø.  

Fast tilkallingsvikar  

Da hun uten å ha noe bestemt mål startet på VG 1 Helse -og oppvekst med idrettsfag i tillegg, gikk det ikke lang tid før hun begynte å ta på seg helgevakter og ferievikariater ved Selbu sykehjem. Den effektive og arbeidsomme 16-åringen ble lagt merke til, og i dag er hun fast tilkallingsvikar både på sykehjemmet, i hjemmetjenesten og på Vi3. 

-Jeg endra fort syn på hva helse – og omsorgsarbeid gikk ut på og ble mer og mer sikker på at det var helsefagarbeider eller sykepleier jeg ville bli. Jeg trives veldig godt med eldre og blir glad når jeg får gi litt ekstra av meg sjøl. De er så takknemlige, og det skal så lite til for å glede dem. Når jeg er ute i hjemmebesøk, prøver jeg å ta meg tid til å snakke litt ekstra med hver enkelt. Mange er ensomme, og kanskje er det bare jeg som er innom akkurat den dagen, sier Kyllotrø. 

– To år er lang tid

Datoen 1.mars var for lengst merket av i kalenderen, men ennå siste uka i februar var hun usikker. 

-Jeg fikk forskjellige råd fra foreldrene mine, samboeren, venner, og lærere, men fant til slutt ut at jeg måtte stole på meg selv. Jeg er fast bestemt på å bli sykepleier, men skulle jeg ta lærlingeløpet og få fagbrevet først eller skulle jeg gå rett på påbygg? 

Kyllotrø lar spørsmålet henge i lufta ei stund før hun svarer at to år er lang tid, og at hun gleder seg til å ta fatt på høyskoleutdanningen og sykepleierstudiet så fort som mulig. 

-To år som lærling er lang tid og hvis alt går som jeg håper, er jeg allerede ferdig med førsteåret på sykepleieutdanningen da. Jeg vet at påbyggingsåret er tøft og krever mye innsats rent faglig, men jeg får gjøre som ordføreren og bare «køle» på, sier Malin Kleven Kyllotrø.  

Nye læreplaner 

Faglærer Maren Dyrdal støtter Malin i hennes valg, men viser samtidig til nye læreplaner som anbefaler elevene på VG2 yrkesfag å fortsette utdanningsløpet sitt med to år i lære og fagbrev. 

-Fagarbeidere er veldig ettertraktet arbeidskraft i Norge nå, og muligheten til å ta påbygg og slik skaffe seg studiekompetanse får de jo alltids. Vi lærere ser også at de som har vært i lære, jevnt over gjør det bedre enn de som går direkte fra VG 2 til påbygg, sier Dyrdal som har erfart at påbyggingsåret kan være tøft for mange. 

-Oppgavene skal løses på en annen måte enn de er vant til fra VG1 og VG2, og det er flere nye og arbeidskrevende fag. To år i den alderen har mye å si også når det gjelder motivasjon og modenhet, sier Dyrdal, som understreker at det er store individuelle forskjeller, og at den veien Malin velger, helt sikkert blir rett for henne. 

-De unge må selv finne ut hva de vil og har lyst og velge etter det. Det viktigste er at det i Norge finnes alternative utdanningsveier, og at de videregående elevene ikke blir låst til et bestemt løp, sier Maren Dyrdal.