Magnus ville hjem etter én uke i Selbu – endte med å bli i to år

Når vi ringer Magnus for en prat om hans tid ved Peder Morset Folkehøgskole sitter han i Trondheim. Der er han i gang med en master ved NTNU, for å bli kjemiker. 

– Allerede da jeg gikk ut av videregående, hjemme i Porsgrunn, var planen å studere kjemi. Jeg kjente imidlertid at jeg ønsket å gjøre noe annet før jeg kastet meg ut i studietilværelsen. Det var slik jeg kom inn på tanken å ta et år på folkehøgskole.

Veien til Selbu

Magnus viste han ville gjennomføre kjemi-studiet i Trondheim, og fant derfor ut at det kunne være fornuftig å se seg om etter en skole i nærheten av trønder-hovedstaden.

– I tillegg til nærhet til Trondheim var mat-linje et kriterie jeg hadde. 

– Har du alltid vært interessert i matlaging?

– Nei egentlig ikke, flirer Magnus.

– Men jeg tenkte det kunne være fornuftig å bruke dette året til å lære meg noe nytt, noe jeg kunne få bruk for også senere i livet. Jeg hadde ikke stått mye ved kjelene tidligere, men jeg forstod at å lære seg å lage mat ikke kunne være så dumt. Derfor dette ønsket om å gå på en skole med matlystlinje.

Nye venner

Magnus fikk plass ved PMF, og sensommeren 2021 befant han seg plutselig på Selbustrand, sammen med nærmere 70 andre ungdommer. Han forteller i dag at han den første uka stadig var i tvil om dette var noe han egentlig ville.

– Det å starte på en ny skole, på et helt annet sted i landet, uten å kjenne noen opplevde jeg som litt vanskelig. Jeg er nok litt sjenert av natur i utgangspunktet, så det var en ganske stor omveltning for meg.

– Men du fortsatte?

– Ja, jeg gjorde det. Det hadde nok en del med elevene som gikk der sammen med meg, og det gode miljøet på skolen. Når jeg søkte plass på PMF – og også etter jeg fikk plass – var jeg ikke klar over at en større andel av elevene har funksjonsvariasjoner. Ikke at det gjorde meg noe, men jeg må innrømme jeg var litt overrasket første skoledag. Jeg hadde ikke gjort veldig mye research, humrer han.

Et godt miljø

At skolen bestod av mange ulike elever tror han i dag bidro til at han raskere fant plassen sin på PMF.

– Mennesker med funksjonsnedsettelser kan ha litt mindre filter enn andre noen ganger. Dette opplevde jeg egentlig bare som en fordel; ja, gjør man noe dumt som elev på PMF får man høre det av medelevene der også, men jeg har aldri opplevd dette som ondartet. Elevene kunne le mye med hverandre, men vi lo sjeldent av hverandre. 

Ble stipendiat

Når skoleåret var omme, sommeren 2022, skulle den kjemi-interesserte unge mannen, som et år tidligere var usikker på om at ville holde ut i Selbu en hel uke, bestemme seg for å gyve løs på enda et år ved folkehøgskolen. 

– Jeg bestemte meg for å søke meg inn som stipendiat ved skolen, skoleåret etterpå. Jeg fikk tilslag på den søknaden også, så da ble det et år til på matlinja, men da som stipendiat.

Videre til Trondheim

Etter to år i Selbu, fortsatte Magnus på planen han hadde lagt noen år i forveien: han startet på kjemi-studier ved NTNU i Trondheim. 

– Hvordan er det å være kjemistudent på universitetet, sammenlignet med folkehøgskole-student i Selbu?

– Det er nok ingen underdrivelse å si at det er litt anderledes. Fra å i Selbu ha vært vant til å ha masse folk rundt meg hele tiden, folk man var blitt veldig godt kjent med, ble man plutselig en av 40 000 studenter i Trondheim. I tillegg er nok timer i lysløypa ved Fossan og nede ved Selbusjøen i større grad byttet ut med timer i forelesningssalen i dag. Jeg bor på studenthybel nå også, så akkurat den delen er ganske lik. 

Formative år

– Hva var det viktigste du tok med deg fra årene i Selbu?

– Man vokser mye som person ved å gå på folkehøgskole. Man får utfordret seg, prøvd nye ting, og virkelig vokst som person. Årene ved PMF vil jeg tar jeg med meg resten av livet.