Magnus (32) hedret for ekstraordinær innsats

Magnus Langseth fra Selbu, nå bosatt i Trondheim, har jobbet i forsvaret helt siden 2011. Nå jobber han som hovedinstruktør for maskingevær på hærens våpenskole på Rena. Han ukependler, men har også kontor på Værnes der han er omtrent 50 prosent av tiden. 

– Jobben min går ut på å skrive reglement og utdanningsplaner, samt å holde instruktørkurs, forteller Langseth.    

Intensiv utdanning 

Når Selbyggen snakker med Langseth, er det bare to uker siden han ble far til en liten gutt. Hverdagen med en nyfødt baby står i sterk kontrast til livet han levde i de tre månedene som ledet opp til fødselen. Langseth har nemlig vært stasjonert i Nord-England, på oppdrag fra Heimevernet.

– Det er en del av den militære bistanden til Ukraina. For i tillegg til å donere en del militært materiell, så trener vi opp ukrainske soldater. Jeg ble spurt av Heimevernet om jeg kunne være med, sier Langseth. 

Sammen med briter, nederlendere og andre nordmenn ble Langseth en del av operasjon Interflex. 

– I Ukraina er det mobilisering som innebærer at menn mellom 18-55 år må inn i forsvaret. Da blir de sendt til et sted for grunnleggende opptrening. En del av dem blir sendt til Nord-England, der vi gjennomfører en ganske intensiv fem ukers utdanning, sier Langseth.  

Fikk anerkjennelse fra sjefssersjant 

Da Langseth kom tilbake til Norge fikk han og de andre nordmennene en debrief, samt en samtale med psykolog og medisinsk sjekk. Deretter var det klart for en seremoni i regi av Forsvaret, der alle fikk som var med på oppdraget fikk medalje. 

– Sjefene har en såkalt coin, altså en slags mynt, de kan gi bort som et tegn på at du har gjort noe de setter pris på. 

Langseth fikk sin coin av selveste sjefssersjanten i Heimevernet, og ble hedret for ekstraordinær innsats. 

Innsats utover det som forventes 

I begrunnelsen som ble lest opp fikk Langseth høre at han hadde gjort en innsats utover det som forventes. For ikke nok med at han bidro aktiv med opptreningen av soldatene, han gjorde også noe som ikke stod i stillingsbeskrivelsen. 

– Jeg var der som troppsersjant og hadde ansvaret for min tropp og utdanningen der. Og siden jeg jobber med utdanning til daglig, tok jeg ansvar for å strukturere og skrive ned mye av utdanningen for resten av kompaniet og de som skal dit senere, slik at de har mer skriftlig pensum, forteller Langseth. 

– Hvordan var det å motta slik heder? 

– Å få anerkjennelse som viser at man har gjort en god innsats er alltid trivelig. Det var jo lange dager på dette oppdraget. Ofte varte arbeidsdagene i 18 timer. Først var det utdanning i 12 timer, deretter evaluering og planlegging av neste dag, sier Langseth.  

Han forteller at man under opptreningen blir veldig knyttet til ukrainerne. 

– De er veldig takknemlige og motiverte for å dra hjem og kjempe for friheten sin. De er veldig klar over hva de står overfor. Det var ikke en eneste én av dem vi møtte som ikke hadde mistet noen i nær familie. 

– Det gjør inntrykk?

 – Det gjør veldig inntrykk. Spesielt dagene da vi måtte sende dem fra oss, det var tunge dager. De vet hva de skal til, og sannsynligheten for at alle overlever er ekstrem liten.