Lokale musikere i verdensklasse avsluttet 17. mai på verdig måte

Årets nasjonaldag er et tilbakelagt kapittel, og feiringen ble akkurat slik vi har drømt om siden 2020. Etter pandemien var det godt å kjenne på frihet og samhold igjen. Samtidig er et av våre naboland nå i krig, og det gir oss en påminnelse om at demokrati ikke kommer av seg selv – det er noe man må kjempe for hver dag.

Det var også mye av rammen rundt festforestillingen i Tælet 17. mai.

Rørende messingtoner

Blanke Mezzingen fikk æren av å åpne showet, og det på ganske festlig vis. Da lysene i salen senket seg kunne korpsmusikk høres fra bak scenen, og etter hvert kom hele ensemblet inn. De serverte først «Norge i rødt, hvitt og blått» og «Concerto d’amore». Dirigent Kaj Endresen tok deretter ordet og fortalte litt om viktigheten av en nasjonalsang. Det var fine og reflekterte ord som gjorde det ekstra sterkt å høre de fremføre den ukrainske nasjonalhymnen, før publikum reiste seg i salen og fremførte vår egen «Ja, vi elsker». Deretter tok elever fra kulturskolen over, og fremførte en glitrende og koreografert versjon av «Til Dovre Faller», kjent fra NRK Super.

Rock og soul

Så ble publikum tatt med over i rocken og soulens verden, og her ble husbandet bestående av kapellmester Knut Erik Jensen, Paul Anders Endresen, Martin Aas og John Oddstein Aune mer involvert. Bente Smaavik Borge og Victor Borge innledet segmentet med «Meant to Be», og Wanja Løvø fremførte «A change is gonna come» sammen med Kristian Stokke på saksofon.

Magiske øyeblikk

Energien ble deretter dempet noen hakk, og inn på scenen kom Berit Irene Øverkil og spilte temamelodien fra filmen «Schindlers liste», etterfulgt av Lars Rolseths tolkning av «Vårsøg». Even Haarstad skapte også et magisk øyeblikk i salen da han fremførte Erik Byes «Blå salme» – da kunne man ha hørt en nål falle til gulvet.

Kvelden fortsatte med det ene høydepunktet fra det andre. Jens Aftret Andersen imponerte med Dire Straits’ «Brothers in arms», og Marion Hilmo Aasen og Ida Rolseth sjarmerte alle med No. 4’s «Aldri sett elg». Det hele kulminerte i de to avslutningsnumrene «A Constitution» og «Imagine».

Verdensklasse

Marit Bårdsgård Stokke hadde tatt på seg rollen som konferansier, og ledet tilskuerne trygt gjennom programmet med både varme, humor og alvor. Med velvalgte ord satte hun alle innslagene inn i den rette konteksten. Og tenk at vi, her i lille Selbu, har så mange lokale musikere i verdensklasse å ta av. Det var kvalitet fra start til slutt. Publikum var fulle av «godord» da forestillingen var over, og kunne reise hjem med overskudd av kulturelt påfyll og viktige refleksjoner. En verdig avslutning på årets grunnlovsdag.