Like før husbyggingen skulle starte kom sjokkbeskjeden

Ekteparet bor i dag i Rødbergveien i Mebonden, men skal etter planen bygge en enebolig i Botn-Dyrdalslia. Sønnen Henning, som etter mange år i hovedstaden er klar for å flytte tilbake til hjembygda, skal bygge enebolig ved siden av foreldrenes hus.

Papirene mellom kjøper og tomteselger var underskrevet og alt så ut til å nærme seg byggestart. I april kom imidlertid beskjeden om at Nygård ikke får lov til å bygge hus likevel. Årsaken er sammensatt, men sentralt i saken står etableringen av et fortau og kostnadene knyttet til dette.

Må bygges gang- og sykkelsti

Selbu kommune har gitt 30 igangsettelsestillatelser til boligområdet Botn-Dyrdalslia, og 24 av disse er gitt på Living Eiendom sin parsell. Foreløpig har Living bygget 16 boliger, og totalt er det bygget 22 boliger i området. Før ferdigtillatelse nummer 25 kan gis, utløses det et såkalt rekkefølgekrav som innebærer at en gang/sykkelvei fra Selbu VGS og opp til Åsveienkrysset må etableres (se bilde lenger ned i saken). Dette er et sikkerhetstiltak som følge av økt trafikk i forbindelse med at det kommer flere boliger – og dermed folk – i området. 

Vedtok å dele kostnadene 50/50

Kommunestyret i Selbu har avgjort at det ikke skal gis flere byggetillatelser før fortauet er på plass. Så er spørsmålet; hvem skal betale for dette? Kommunen mente at det er utbyggerne som må stå for kostnaden, men utbyggerne var uenige, og valgte å klage på vedtaket.

Klagen endte opp hos Statsforvalteren, der den ble avvist. Statsforvalteren gjorde det klart at det er Selbu kommune som til syvende og sist avgjør hvem som skal ta kostnaden. I et kommunestyremøte 30. mai i fjor ble det bestemt at kostnaden skal fordeles 50/50 mellom utbyggerne og kommunen.

Hvorfor kommunen gikk med på å likevel betale en del av summen, kommer vi tilbake til.

Vil ikke betale sin del

Jon Høiås og Inger Johanne Høiås, som selger tomtene til Nygård, har sagt seg villig til å betale sin del av det omkring 2.6 millioner kroner høye beløpet. Living Eiendom og de andre utbyggerne i området nekter derimot å betale sin del – dermed stopper fremgangen opp for fremtidige byggeprosjekter. For Nygård-familiens del betyr dette at de ikke aner når, eller om, husene deres kan bygges. 

– Vi hadde håpet å sette i gang med gravingen i mai, og begynne å sette opp huset nå på sommeren. Men slik blir det ikke, sier en svært oppgitt Asbjørn Nygård til Selbyggen.

Asbjørns kone, Unni, er like oppgitt og frustrert. 

– Sønnen vår Jan Erik skulle hjelpe oss med byggingen i sommer og hadde lagt opp ferien etter dette, men nå blir det ikke noe av det. For vår del er det tragisk, sier Unni.

Inger Johanne Høiås ønsker ikke å uttale seg om saken på nåværende tidspunkt, men sier følgende i en kommentar til Selbyggen: 

– Vi er skuffet over at vi ikke får startet utbyggingen.

Living: – Underlig sak 

– Da vi for 10 år siden startet på utvikling av boligfeltet på Botn var det lite som tydet på at Selbu kommune, eller noen av de i dag berørte utbyggerne, mente at utbyggerne skulle stå for kostnadene med opparbeidelse av en gangveg langs Bellvegen, som er utenfor vårt planområde. Dette er noe som har kommet frem i ettertid til overraskelse for samtlige utbyggere, sier Tor Øystein Mebust, daglig leder i Living Eiendom. 

Mebust sier det i utbyggingsavtalen med kommunen ikke er beskrevet hvem som skal ta regningen. 

– Living, og etter hva vi erfarer også de andre berørte utbyggere, har i god tro lagt til grunn at dette ville bli bekostet av Selbu kommune, da dette er en offentlig gang og sykkelveg som ligger utenfor vårt planområde. Det at dette heller ikke er tatt inn i utbyggingsavtalen tyder på at Selbu kommune også mente dette da avtalen ble inngått. Ellers ville trolig kommunen ha tatt det med da. Formålet med en utbyggingsavtale er å gi utbygger forutsigbare rammer og sikre at kommunens interesser også ivaretas på en ryddig måte, sier Mebust. 

– Da hadde vi selvfølgelig betalt

Mebust påpeker at alle utbyggere har stått samlet i saken, og at det kun er Høiås som nå aksepterer å betale. Han sier også at utbyggerne har bitt seg spesielt merke i følgende uttalelse fra Statsforvalterens vurdering i klagebehandlingen:

«Vi bemerker at rekkefølgekravet hverken er et pålegg om å bekoste eller en lovnad om å bekoste eller gjennomføre gang- og sykkelvegen». 

Videre forteller Mebust at han forstår Høiås og deres kjøperes frustrasjon i denne saken.

– Men Selbu kommune har etter det vi erfarer full mulighet til å gi dispensasjon fra rekkefølgekravet slik at Jon Høiås kan la sin kunde få bygge hus, samtidig som de gir utbyggerne muligheten til å vurdere både prosess og krav på en stor ekstraregning som de sender til utbyggerne. Det at Høiås nå føler seg presset til å akseptere kommunen sitt krav kan vi forstå, men vi synes det hadde vært ryddig om kommunen kunne gi aktørene tid til å få vurdert saken skikkelig ved at de gir dispensasjon fra rekkefølgebestemmelsene for noen få hus. 

Mebust trekker en parallell til pågående utbyggingen av Birchagen. 

– Der har vi bekostet, og fått bygd, en flott gangvei langs Vikvarvveien fra 705 og ned til Putten-krysset. Dette er en gangvei som ligger innenfor det området der vi skal bygge ut. Det var tydelig i reguleringsplan og tatt inn i utbyggingsavtalen at det var vårt ansvar å bekoste denne gangveien, og da har vi selvfølgelig gjort det. Når dette er avklart på forhånd får utbygger mulighet til å ta hensyn til dette i sin planlegging og kalkulasjon. Når utbyggerne derimot får en regning på nesten 2 millioner kroner lagt på bordet 10 år etter oppstart av utvikling av et prosjekt, er det mer krevende.

– Komplisert sak

Jan Erik Marstad, virksomhetsleder for plan, areal og teknikk i Selbu kommune, kaller denne saken «komplisert». 

– Jeg har forståelse for at denne saken oppleves frustrerende for de involverte partene. Men vi jobber aktivt med å finne en løsning på saken, og har tro på at det vil løse seg. 

– Hvorfor ble ikke kostnadsansvaret avklart i reguleringsbestemmelsene den gangen utbyggerne fikk godkjent sin reguleringsplan? 

– Det er ikke vanlig å gjøre det. Et rekkefølgekrav er som utgangspunkt alltid rettet mot tiltakshaver, det vil si utbygger. Det er unntaket når andre skal betale, eller betale delvis, slik kommunen har tilbudt seg her. Det hadde ikke vært til skade om det stod noe om det, men det er heller ikke noe krav om det, sier Marstad. 

– Vi burde vært tydeligere 

I vedtaket fra kommunestyret, som sier at kostnaden skal fordeles 50/50 mellom kommunen og utbyggerne, ligger det likevel en innrømmelse om at det hadde vært fornuftig å opplyse om at det er utbygger som er ansvarlig for kostnadene knyttet til rekkefølgekravet.

Dette er noe Marstad også bekrefter overfor Selbyggen: 

– Vi burde vært tydeligere da planen ble laget for mange år siden. I nye planer fremover ønsker vi å være tydelige overfor utbyggere om hva som kan komme av kostnader. Hadde vi opplyst om dette fra begynnelsen av, hadde vi sluppet denne saken. Men her har det vært en dialog mellom utbyggerne og kommunen. Det første møtet vi hadde med utbyggerne om rekkefølgekrav og kostnader var i april 2021, og vi har hatt flere møter og korrespondanser frem til i dag.

– Er det helt uaktuelt for kommunen å dekke hele beløpet knyttet til etableringen av fortauet? 

– Ja, det er uaktuelt. Kommunestyret var tydelige på at kommunen kan strekke seg opp til å betale halvparten.

Marstad poengterer at det er utbyggernes prosjekter som utløser rekkefølgekravet, fordi utbyggingen fører til flere folk og dermed økte krav til trafikksikkerhet. 

– Ferdig utbygd vil dette feltet inneholde mellom 50-60 boliger, og den samlede belastningen fører til at man trenger en gang/sykkelvei. For oss er trafikksikkerheten i fokus, sier han.

Hevder de har flere interessenter

Selbyggen har spurt Botn Hill, som sitter på igangsettelsestillatelser, om de kan være villige til å «låne» bort to tillatelser til Høiås, slik at Nygård-familien kan bygge husene sine. 

– Botn Hill AS, som vi i Living eier sammen med Selbu Byggtre AS, har jobbet med flere interessenter i et halvt år og er i sluttfasen på det som forhåpentligvis blir salg av to leiligheter. Vi håper Selbu Kommune kan vurdere å gi dispensasjon fra rekkefølgebestemmelsene slik at Høiås og deres kunde kan få sette i gang samtidig som en såpass spesiell sak kan utredes skikkelig. Det er vel kanskje viktigst å sikre at Selbu kommune fortsetter å fremstå som en kommune som tilrettelegger for tilflytting og utbygging, sier Lars Ivar Sundal, daglig leder i Botn Hill AS.

– Må sette grensen et sted

Selbu kommune har, ifølge Marstad, ingen mulighet til å fravike bestemmelsene gitt i reguleringsplanen.

–  Men vi har stilt oss positive til at det kan sendes inn en dispensasjonssøknad som da krever nabovarsling og en høringsprosess. Denne må sendes inn av utbygger, sier Marstad og legger til:  

– Etterkommes kommunestyrevedtaket (om kostnadsfordeling, journ.anm), så vil saken løse seg raskt.

Vurderer å bosette seg på Stjørdal i stedet  

Familien Nygård må, enn så lenge, leve i uvisshet. 

– Hver uke som går uten at det skjer noe, føles fryktelig for oss. Det har blitt mange søvnløse netter. Vi hadde jo alt klart, vi hadde til og med bestilt oss kjøkken. Så blir vi innkalt til et møte med kommunen og får byggenekt….nei, jeg synes det er kritikkverdig at kommunen oppfører seg så bastant overfor oss, sier Unni Nygård, som legger til at de har medfølelse for Høiås, som denne saken har store konsekvenser for. 

– Jeg synes dette er urettferdig overfor oss, og ikke minst overfor Inger og Jon. Utbyggeren vår har alt klart, inkludert både gatelys og fiber. Jeg synes det er hårreisende at kommunen ikke kan gi dispensasjon for to eneboliger, sier hun, før Asbjørn skyter inn: 

– Det burde være en enkel sak for kommunen å gjøre det. 

For sønnen Henning begynner tålmodigheten å ta slutt. 

– Selbu skal visstnok være en attraktiv kommune å bygge i, sier Henning, og lar setningen henge litt i lufta, før han avslutter:  

– Hvis det ikke blir bygging her, så kommer jeg til å finne meg en tomt på Stjørdal i stedet.