Selbyggens lederartikkel fredag 28. februar 2020
Grunnleggende fordemokratiet er muligheten innbyggerne har til å påvirke viktige politiskevedtak og beslutninger. Norge er et demokratisk land og dermed skal i prinsippetalle avgjørelser fattes demokratisk. Gang på gang ser vi allikevel at fylkesmannsembedetoverprøver demokratiske avgjørelser uten at byråkratenes avgjørelse kan ankes ellerpåklages til en høyere demokratisk instans.
Det siste eksempelet så videnne uka, da Fylkesmannen i Nordland, som settefylkesmann, fattet endeligavgjørelse i en sak der flere instanser, blant annet Fylkesmannen i Trøndelag(daværende Fylkesmann i Sør-Trøndelag) hadde påklaget et vedtak i Selbu kommuneom forskrifter for snøscooterløyper for rekreasjonskjøring.
Nå har denne saken verserti to år, og må vel nærmest kunne sies å være en parodi på offentligsaksbehandling. Klagesaken er kastet fra en fylkesmann til en annen uten å blibehandlet. Det er klart at Fylkesmannen i Trøndelag var inhabil så lenge hanvar en av de som leverte klage. Før Fylkesmannen i Nordland tok en endeligavgjørelse var den innom både Troms og Møre og Romsdal. Hva betyr det for avgjørelsenat en fylkesmann skal ta stilling til en annen fylkesmanns klage?
Nå skal ikke vi ta stillingtil om avgjørelsen i denne saken var rett eller gal. Det har vi ikke forutsetningertil. Men vi kan stille spørsmål om prinsippene er riktige. Og vi kan stillespørsmål ved argumentasjonen som legges til grunn for avgjørelsen. Loven sombefester kommunenes rett til å opprette snøscooterløyper er vedtatt. Lovenstiller strenge krav til løyper, og det er bra. Det er krav til at det skal tashensyn til reindrift, støy og andre former for utøvelse av friluftsliv. Hensyner imidlertid ikke det samme som forbud, det ligger i ordet.
Flere stiller spørsmål ombetydningen av en dom avsagt av høyesterett i plenum. Den såkalte Selbudommenfra 2001 fastsatte reindriftsnæringas beiterettigheter i Selbu. Den brukes idenne saken som argumentasjon for å forby scooterløyper i reinbeiteområder, menbrukes ikke til å gi grunneiere rettigheter utenfor reinbeiteområder. Samenehar ved flere anledninger sagt at hverken de eller reinen bryr seg om grenserfastsatt av Høyesterett, og dermed er denne dommen satt til side. Reindriftsnæringaskrav førte denne gangen til restriksjoner også i løyper utenfor reinbeitedistriktene.
Demokratiets prinsipper er viktige. I et demokratisk land bør avgjørelser fattes av et demokratisk valgt organ. Det er ikke et fylkesmannsembete. Greit nok, ethvert demokratisk organ må ha fagfolk som rådgivere. Fylkesmannen er statens representant i et fylke, men bør begrenses til å ha en rådgivende funksjon, ikke en avgjørende funksjon. Det passer seg ikke i et demokrati.
