«Landbruk i hele landet?»

«Vi skal ha landbruk i hele landet», sier politikerne våre. Og det kan nesten virke som de tror at vi har det. Det har vi ikke. Vi er ikke i nærheten! Det vi har igjen er rester av landbruksproduksjon – i deler av landet. Andre deler er øde. Dette er resultatet av landbrukspolitikken de har stilt seg bak. Det er nemlig stor forskjell på landbruk og landbruksproduksjon. Landbruk er mennesker, dyr, planter, naboer, lys i vinduene, barnehager, skole, idrettslag, møtesteder, unger som leger, dyr på beite, dugnad, samhold og litt krangling i ny og ne. 

Landbruksproduksjon er noe helt annet. Det er en og annen landbruksarbeider som sitter i maskinen sin og fyker hit og dit for å bruke litt av den jorda som én gang ble brukt, for å fôre dyr og spre møkk, mens gjelda og arbeidsmengden øker og øker. Og ja, det blir mat av dette slitet til slutt også – kanskje akkurat nok til å betjene gjelda. En stakket stund. Mens fremtiden som minstepensjonist vinker i det fjerne. 

Hvis det er dette politikerne våre kaller «landbruk i hele landet», burde de alle skynde seg og stikke finger´n dypt ned i jorda. Vi er nemlig ikke i nærheten! 

Hvis politikerne derimot mener at vi bør ha landbruk i hele landet – at dette er en ambisjon – stiller saken seg annerledes. Men da må de ta finger´n ut igjen og bidra til at dette faktisk kan skje. Da må de føre en politikk som gir oss landbruk i hele landet, og ikke slå seg til ro med å administrere landbruksproduksjon i deler av landet. Politikk handler tross alt om verdivalg. Administrasjon har vi nok av. Politikk handler om å ta valg og ikke om å stille seg bak noe. Takk for oppmerksomheten!