Lager utendørs klatrefelt:  – Jaktet på noe slikt i flere år

– Klatreklubben har vært på jakt etter klatrefelt i flere år. For et par år siden fant vi et felt i Varghølet, og det ble boltet noen ruter der, men interessen døde litt ut, forteller styreleder i Selbu Klatreklubb, Lena Isabell Hammerhaug Storvik. 

Nå er det imidlertid håp om at et nytt felt kan skape interesse og entusiasme. 

– Da vi oppdaget feltet på Tømra kom Jeanette med forslag om å lage klatrefelt der. Vi diskuterte det i styret og ble enige om å satse på det. Det er masse jobb, men med en så erfaren person som Jeanette i spissen så er det mulig. Det ble organisert opplæring av flere i klubben som var interessert i å være med på utviklingen av feltet. Vi har flere i klubben som virkelig brenner for uteklatring, sier styrelederen. 

Fjellveggen er godt synlig fra veien når du kjører mot Stjørdal og passerer T&S Snekkeriet. Da ligger veggen på høyre side, på motsatt side av elva. 

– Målet er at den skal bli nybegynnervennlig

Ifølge Wagelid blir klatrerutene tilgjengelig også for uerfarne. 

– Målet er at den skal bli nybegynnervennlig. Så blir resten opp til fjellet. Hvis det ikke er noe å holde i, så blir det hardt, sier hun og legger til: 

– Jeg er ukjent med akkurat denne fjellkvaliteten, så jeg må prøve meg litt frem. 

– Hva kreves for å klargjøre en slik vegg?

– En forutsetning er at du må kunne arbeide i tau og ikke være redd for høyder. Ellers er det viktig å kunne sikre alt utstyret. Du må bore inn anker i veggen, plassere ankrene trygt med tanke på tauet og hvor klatrer kan falle. Så må du finne gode linjer i fjellveggen der det kan klatres. Du må også vite hva som er løse blokker. Det er ganske mye å tenke på, og jeg har brukt mange år og flere hundre timer i klatrevegger for å opparbeide meg nødvendig kunnskap om å lage ruter ute på et klatrefelt.

Ekspert på bolting

Wagelid er nemlig ingen «hvem som helst» i klatremiljøet. Hun har vært kursleder, skrevet artikler for klatremagasinet «Mono» som utgis av Klatrebibelen, og ikke minst vært med på å etablere en rekke utendørs klatrefelt i Trøndelag. 

Blant annet har hun, sammen med Lars Audun Nornes, boltet opp «New wave»-feltet på Hell. I tillegg har de to boltet opp feltet Storvika. Hun har også boltet opp Ree og vært med på Svea, som er et nyetablert felt i Stjørdal. 

– Jeg har fått god bolteerfaring, sier Wagelid, som opprinnelig er fra Finnmark, men som bor i Selbu. 

Lidenskap for klatring

Wagelid var også med på oppstarten av Stjørdal klatreklubb, og har i tillegg vært leder for klatresenteret Grip i Stjørdal. I dag jobber hun som lærer ved Selbustrand skole. 

Selv om hun ikke jobber med klatring til daglig lenger, er det fortsatt denne aktiviteten som er hennes store lidenskap i livet. 

– Jeg klatrer i hallen minimum to dager i uka, og når jeg ikke er der, trener jeg gjerne i klatreveggen hjemme. 

Den siste tiden har hun imidlertid tilbrakt en del tid ute ved fjellveggen som snart altså blir en klatrevegg.  

Ønsker å spre kunnskapen videre

Planlegginga av det nye klatrefeltet i Selbu startet i vår, men etableringen er ikke en jobb som er unnagjort på noen få dager. Det kreves mye forarbeid. 

– Det er veldig viktig å rense fjellet veldig godt, og være nøye i alt vi gjør, sier Wagelid. 

Selve boltingen – altså etablering av taufester – er et omfattende stykke arbeid som krever at man henger i veggen over lang tid.  

– Jeg kan ikke gjøre alt alene, så målet er å lære opp flere. Jeg ønsker å spre kunnskapen videre, sier Wagelid. 

Det har allerede foregått opplæring av flere av klubbens medlemmer innendørs i hallen. 

– Da har de lært å bevege seg opp og ned i tau ved hjelp av tauklemme og grigri (taubrems) og lært å brekke løs blokker med brekkjern. Det er veldig viktig at løse steiner ikke kan falle ned på folk som skal oppholde seg under veggen.

– Hun er et unikum

Kato Dahl, er blant medlemmene som får opplæring i hvordan utstyret håndteres. Dahl sier til Selbyggen at Wagelid er et unikum. 

– Hun er veldig flink til å dele av kunnskapen sin, og ikke minst er hun interessert i å dele den. Det er «søkkbra» at noen er så gira på å få til dette, sier Dahl, som har fått opplæring i bruk av både tauklemmer (jumarer) og mekaniske taubremser (grigri).  

Styreleder Lena Isabell Hammerhaug Storvik er tydelig på at Jeanettes engasjement for klubben er viktig. 

– Jeg kjente til Jeanette fra klatremiljøet før hun flyttet til Selbu. Da hun og Daniel flyttet til Selbu var det veldig ønskelig å få de med på laget. Det ble ledig plass i styret og det ble naturlig å velge dem inn i styret. Erfaringen og kunnskapen Jeanette har om klatring, og alt som følger med, er gull verdt for Selbu Klatreklubb.

En klubb vekst

Siden etableringen i 2017 har klubben vært i vekst. 

– Vi har alle aldersgrupper, alt fra de yngste barna som er 3-4 år, til vår eldste utøver som er 79 år. Vi har nybegynnere, mosjonister, erfarne og klatrere som satser hardt på idretten. Det kommer klatrere tilreisende fra Stjørdal, og det synes vi er trivelig, sier Wagelid. 

Hun understreker at alle kan komme til klubben og prøve klatring. 

– Du trenger ikke å kunne noe for å møte opp. Man kan leie utstyr og få hjelp av oss i klubben for å komme i gang. 

Wagelid opplyser om at det neste uke arrangeres workshop i klatreteknikk og taktikk. 

– Her er det mye morsomt å lære, samt en fin arena for å bli kjent med folk i miljøet. Dette opplegget passer godt for nybegynnere og folk allerede har klatret litt, men som vil lære mer. 

– Uteklatring er enda gøyere

Veggen på Tømra er mellom 25-30 meter høy. Det ligger med andre ord til rette for spektakulære klatreopplevelser. 

– Det er ganske høyt, så dette blir bra. Målet er at det blir en del forskjellige ruter, sier Kato Dahl og legger til: 

– Det er gøy å klatre i hall, men uteklatring er enda gøyere!