Kunsten å lage en hage

Som en konsekvens av tiden vi nå befinner oss i, er hage og blomster i tiden som aldri før. Mange belager seg på hjemmeferie, og har kanskje som mål å gjøre det så trivelig som mulig rundt husveggene. NRK kan melde om høyere seertall for programserien «Hagen min», og hagesentrene merker økt omsetning. 

Mange kan nok komme til å få seg en ny hobby i tiden som kommer. Men hva er det viktig å tenke på når det kommer til hagearbeid? Eks-gartner Elisabeth Størseth har gode råd å komme med.

Fra Hammer til Sifa

Elisabeth er utdannet gartner fra Staup gartnerskole i Levanger. Hun har tidligere jobbet flere sesonger på Hammer planteskole som selger i hagesenteret. Fra 2013 – 2018 jobbet hun i Trondheim med å passe på innendørs planter i offentlige bygg. Etter hvert ble hun tvunget til å skifte arbeid da pollenallergien utviklet seg kraftig.

– Jeg har alltid hatt allergien, men den gjentatte eksponeringen forsterket symptomene såpass kraftig at jeg til slutt måtte slutte med den type jobb, forteller Elisabeth. 

I dag jobber hun med å montere nettstasjoner (trafokiosker) på SIFA. 

Anbefaler å bo seg inn

Elisabeth kjøpte huset i Mebond i vinter, og først nå begynner hun å få oversikt over hva som faktisk gjemmer seg i sin egen hage. 

– Hvis man flytter til et nytt sted er det viktig å bo seg inn litt før man planlegger hagen. Når det har gått 1-2 år finner man ut hvor det er naturlig å ha sittegrupper, hvor det blåser og hvordan solforholdene på tomta er. Man ser også hvor det blir liggende mest snø, og hvor det blir fort bart. Man blir kjent med naturlige oppholdssteder i hagen, sier Elisabeth.

Tid bestemmer mye

Elisabeth anbefaler også folk å vurdere hvor mye tid og interesse man faktisk har med tanke på valg av planter og blomster. 

– Man kan godt få hjelp til plantingen, og til å så i, men man må ikke glemme at dette skal vedlikeholdes. Det må lukes og gjødsles for å få til gode resultater, forteller hun.

Hun sier også at prydbusker er et godt alternativ for de med mindre tid til rådighet. De krever mindre stell i forhold til det å anlegge et helt bed som må avdeles og lukes jevnlig. 

– Det krever flere år for å bli ordentlig god med hage. Det er en evig jobb å finne ut hvor i hagen eller bedet de enkelte plantene trives best. Enkelte planter liker ikke hverandre. Da må de flyttes på til man finner et sted de kan trives gjennom sesongen, sier Elisabeth, som også kan anbefale stauder som en takknemlig plante å ha. 

Planlegg

– Et generelt tips når man er nybegynner er å ta kontakt med et hagesenter. Da vil man få god hjelp til å velge stauder og planter som går godt sammen, og som sørger for at du har spiring hele sesongen, sier Elisabeth. 

På spørsmål om hvilke planter som passer best i selbujorda, har hun følgende opplysning: 

– Her er det herdighetsgraden som bestemmer. I Selbu er det vekster med herdighetsgrad 5 og oppover som gjør seg gjeldende. I Selbu er det ganske kaldt klima og sur vind, så planter med lavere grad vil nok ikke klare seg så godt, sier hun. 

Å drive et drivhus

Mange har også gått til anskaffelse av drivhus. Her kan det også være en fordel å ikke gape over for mye med en gang. 

– Jeg ville ha startet med agurk og tomat, for det er ganske enkelt å få til. Enkle sommerblomster som man kan så inne og deretter flytte ut er også et godt alternativ. Pallekarmer er også en god idé hvis man skal starte opp med noe som bør adskilles fra plenen. Det går an å så inne og plante det ut, eller kjøpe halvferdig fra gartneri, sier Elisabeth. 

For sent ute? 

Gartneren forteller at hvis man ønsker å så grønnsaker selv, så begynner det å bli litt sent. Det må såes i mars/april for at det skal rekke å bli noe resultat. 

– Kommer mai så bør det meste være gjort unna. Man kan jo selvfølgelig kjøpe småplanter av urter og grønnsaker på gartneri hvis man er litt sent ute i år. Et generelt tips er å begynne planleggingen i god tid og gjerne gjøre klart på vinteren. Da er det enklere å sette i gang når våren kommer, sier hun. 

Tips til vinteren

Etter sommer kommer vinter, og hagen vil nok en gang dekkes av det hvite, kalde teppet.

– Hagen ordner seg mest selv. Har du rosebusker eller planter du er ekstra redd for kan du gjerne binde de opp. Man kan også legge en duk som beskytter mot kulde over de skjøreste vekstene.

Selv om hagen er flink til å ordne seg selv, anbefaler gjerne Elisabeth å ta en høstonn. 

– Gjerne fli opp hagen på høsten; da er det så mye triveligere å starte opp igjen på våren, sier hun. 

Godt med egen hage

Tidligere har Elisabeth leid bolig, men nå gleder hun seg stort over å eie et eget hus med hage hun kan boltre seg i. 

– Jeg fikk kontakt med en dame på Frosta som ga bort flere busker av svartsurbær. Den er fin å lage saft og gelé av, og er dessuten veldig sunn. Jeg var der og gravde de opp og satte ned en hekk i hagen min. Jeg har klippet den ned i år, og venter på at den skal spire, forteller hun. 

Hovedfokuset i år er uansett å få til en fin plen. Den skal jevnes ut med jord, og det skal sås i gressfrø. Hun er også i gang med å finne et sted til pallekarmene. 

– Det blir spennende å se hva jeg får til med denne hagen i årene som kommer, avslutter Elisabeth.