Kronikk: Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge

Koronautbruddet og konsekvensene av de nasjonale smitteverntiltakenehar snudd opp ned på hverdagen til barn, unge og familier. Med mindre stress ogmer tid til felles aktivitet og sosialt samvær, kan dette være positivt. For barnog unge som lever i en utrygg og vanskelig hjemmesituasjon, kan derimot dennetiden ha vært ekstra belastende. Spesielt gjelder det barn og unge som lever ifamilier med dårlig økonomi, vanskelig bosituasjon, helseproblemer, rus, overgrepog vold.

Disse utsatte barna er helt avhengige av voksne som ser,fanger opp signaler, har mot og trygghet til å spørre og tar problemene derespå alvor og tilbyr tidlig og tilpasset hjelp.

Ansatte i kommunene vet ofte hvem mange av disse barna er,men vi vet også at det er store mørketall. En nasjonal undersøkelse om vold,seksuelle overgrep, psykisk vold og omsorgssvikt blant ungdom mellom 12 og 16år, viser at kun 1 av 5 som har vært utsatt for vold og overgrep har søkt hjelp(Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress i 2019).

Gjennom «koronakrisen» har oppmerksomheten rundt utsatte barnog unge blitt forsterket. Både Fylkesmannen og kommunene i Trøndelag har bidratttil å sette temaet på dagsorden og vist både evne og vilje til å ta tak i – ogløse utfordringene på best mulig måte.  Samtidiger det behov for langsiktige planer og rutiner som er kjent for både ansatte,barn, unge og familier når en bekymring eller krise oppstår.

0 – 24-samarbeidet om utsatte barn og unge

Mens det offentlige Norge har delt opp sin virksomhet i ulike sektorer som oppvekst, helse, kultur, NAV, osv., lever ikke barn, unge og familier sine liv innenfor bare en av disse sektorene. De deltar i – og har kontakt med ansatte i mange ulike sektorer i kommunene. 0 – 24-samarbeidet oppstod som en konsekvens av disharmonien mellom den måten vi styrer og tilrettelegger våre tjenester og den måten barn, unge og familier lever sine liv. Det virkelige livet til utsatte barn og unge ofte passer ikke inn i bare en av boksene. De hører svært ofte hjemme i flere «bokser» samtidig. Det kan føre til utydelighet og usikkerhet om hvem som har ansvar når en bekymring oppstår. Barn og unge med behov for hjelp fra flere tjenester er i større risiko for ikke får den hjelpen de trenger. Selv om tjenestene hver for seg kan være gode, fører dårlig samordning til at innsatsen blir mangelfull, eller settes inn for sent.

Formålet med0-24-samarbeidet er bedresamordnede tjenester og mer helhetlig innsats for at alle barn og unge skal fåden støtten de trenger for å mestre eget liv. Skal vi nå dette målet erdet viktig at både Fylkesmannen og kommunene fortsetter å løfte bekymringenefor utsatte barn og unge høyt – også etter «koronakrisen». Tidlig oppdagelse ogtilpasset hjelp krever en målrettet satsing over tid; – en satsing som evaluererdagens innsats, ressurser, kompetanse og organisering av tjenestene medbakgrunn i «barnets beste», og utvikler tverrgående samarbeidsrutiner og tydeligebeskrivelser for hva som er den enkeltes ansvar og oppgaver ved bekymring.

Ny nasjonal faglig retningslinje

3. des. 2019 ble en ny nasjonal faglig retningslinje om «Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge» publisert. Målet med retningslinjen er å styrke oppdager- og handlingskompetansen hos ledere og ansatte i kommunen slik at utsatte barn og unge oppdages tidlig og får tilpasset hjelp og oppfølging.

Målgruppen for retningslinjen er både kommunens administrativeog politiske ledelse. Samt ledere og ansatte i barnehage og skole, helsestasjons- og skolehelsetjenesten,barnevern, NAV, fastleger, PPT og helse- og omsorgstjenester for voksneog barn og unge mellom 0-24 år og deres foresatte.  Itillegg inkludererretningslinjen aktuelle samarbeidspartnere som tannhelsetjenesten, Politiet, kultur- og frivilligsektor, og andre som jobber med barn og unge.  

Tjenestene skal involvere brukerne og samarbeide med hverandre innenforde grensene som lovverket setter med hensyn til taushetsplikt,opplysningsplikt, samtykke og dokumentasjon.

Sju sterke anbefalinger

Retningslinjen inneholder sju sterke anbefalinger om kommuneledelsen og de ansatte sitt ansvar.

Kommunensledelse bør:

1. Sikre at ansatte som arbeider med barnhar tilstrekkelig kunnskap som kan gi grunnlag for å oppdage utsatte barn ogunge
2. Sørge for at relevante virksomheter harrutiner for hvordan ansatte kan håndtere bekymring
3. Sikre at det er etablerte samarbeidsavtalermellom virksomheter som er involvert i oppfølging av barn og unge i målgruppen

Kommunensansatte som arbeider med barn og unge bør:

• Ha kompetanse i å snakke med barn ogunge de har bekymringer for
• Være oppmerksom på tegn og signaler somgir grunn til bekymring, og dokumentere disse
• Handle på bakgrunn av bekymringen
• Ha god kunnskap om opplysningspliktentil barnevernstjenesten – og avvergelsesplikten, og vite hvordan de skal handlefor å overholde disse

Fylkesmannens ansvar

Gjennom 0-24-samarbeidet har Fylkesmannen et spesifikt oppdrag om å være pådriver for bedre tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid for utsatte barn og unge og deres familier. De kunnskapsbaserte anbefalingene i retningslinjen skal hjelpe kommunene til å etablere det tverrsektorielle samarbeidet som må til for lykkes med tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Fylkesmannen i Trøndelag vil følge opp og støtte kommunene i arbeidet med retningslinjen. Sammen skal vi bidra til et det blir trygt og godt for alle barn og unge å vokse opp i Trøndelag.