– Vi har fantastiske muligheter til å bruke naturen som klasserom

Dagens gjest På tampen finner vi ved gapahuken i Tydal naturpark der 30 1. til 4.trinnselever griller pølser på bålpanna og boltrer seg mellom bartrær som blinker i rimfrost og blek november-sol.

Du ser ut som du storkoser deg, Karianne Alseth?

-Ja, det gjør jeg virkelig. Annenhver onsdag har vi utedag, og den er et høydepunkt både for elvene og oss voksne. Vi er ofte her i naturparken, men vi har mange andre gode alternativer i nærområde å velge i også. Med skog og fjell så tett innpå oss, har vi fantastiske muligheter til å bruke naturen som klasserom her i Tydal.  

Antall grunnskoleelever i Tydal er nå nede i 67. Hvordan er det å være lærer på en så liten skole?

-Naturligvis er det minussider, men jeg velger å fokusere på det positive. Vi har en søkkfin skole med Tydalshallen, svømmebasseng, fotballbane, lysløype og mange turmål like att med oss. Jeg liker å jobbe tverrfaglig, og å undervise flere klasser samtidig synes jeg er helt greit. I fjor ble jeg spurt om å være kontaktlærer for førstetrinnet som består av hele 14 elever. Det er jeg glad for at jeg sa ja til.

Selbygg som gjorde tydaling av seg; det har vært mange av dem opp gjennom tidene. Hva var det som trakk ungjenta Karianne til fjellbygda?

-Det var nok bare tilfeldigheter. Som ferdig utdanna lærer i 2010 var det ikke bare å velge og vrake i jobber. Jeg hadde valget mellom et 50 prosent vikariat i Lånke og et 100 prosent vikariat i Tydal. Året etter fikk jeg fast jobb, og fram til høst har jeg jobbet mest på ungdomstrinnet. Det var nok mamma som mente at jeg måtte ta det største vikariatet i Tydal, og det er jeg kjempeglad for i dag. Jeg har alltid trivdes godt i Tydal.

Selbu og Tydal; hva er de største forskjellene?

-Den største forskjellen ligger nok i naturen. I Selbu må du gå langt før du kommer opp i høyfjellet mens her har du fjell på alle kanter like utenfor stuedøra. Jeg har bestandig likt meg ute i naturen, men det var først etter jeg kom til Tydal jeg oppdaget hvor glad jeg var i fjella. Hvis jeg skal ta meg en liten ettermiddagstur, så ligger Storkleppen og Langfallsjøene der, og derifra ser jeg rett inn i Sylmassivet. Og da jeg bestemte meg for å bygge hus i Søliåsfeltet, var det en betingelse at det skulle ligge slik til at jeg kunne se Øyfjellet. Fra soveromsvinduet mitt ser jeg sola som skinner over de snødekte toppene. «Fele» mitt, som varaordføreren sier. men nå må han sannelig finne seg i og å dele det med meg også.

Ikke bare Øyfjellet du deler med varaordføreren?

-Først må jeg si at jeg hadde ingen ambisjoner om å komme med i politikken, men nå har det ikke gått bedre til enn at jeg sitter både i formannskap og kommunestyret. Da jeg sa til å stå som listefyll på Senterpartiets liste til kommunevalget i 2015, var det først og fremst fordi jeg var engasjert i lokalsamfunnet og opptatt av at distriktene skal opprettholdes. Men ja, vi har store utfordringer i Tydal, og vi i Sp blir ofte beskyldt for at vi ikke skjønner alvoret. Til det vil jeg si at alvoret og problemene blir ikke mindre av å grave seg ned i dem. Vi må heller prøve å se de mange mulighetene og livskvalitetene som tross alt finnes i Tydal og framsnakke den flotte bygda vår.

Er det noen eller noe du vil fremsnakke spesielt?  

-Jeg synes det er vanskelig å framsnakke bare en eller noen få i Tydal. Her synes jeg mange gjør mye for bygda si. Alt fra den yngre garde som i forskjellige sammenhenger står frem og forteller hvor glad de er i heimbygda si, til alle de andre som fortsatt stiller opp selv om de strengt tatt kunne overlatt stafettpinnen videre etter lang og god tjeneste for bygda. Dugnadsånden lever fremdeles sterkt i Tydal, og det vitner om samhold og fellesskap.