– Kan være nøkkelen inn på boligmarkedet i Selbu

Startlån er en statlig ordning gjennom Husbanken der kommunene låner ut penger til personer som ikke får vanlig boliglån i bank. Lånet kan brukes til å kjøpe bolig, beholde bolig ved for eksempel samlivsbrudd, eller til å gjøre nødvendige tilpasninger og utbedringer av boliger folk eier.

– Startlån er en ordning for folk som av ulike grunner ikke får lån i vanlig bank, men som likevel har evnen til å betjene et lån. Om en ikke oppfyller bankenes samlede krav, som blant annet inkluderer egenkapital, gjeldsgrad og krav til sikkerhet, kan et startlån fra kommunen være en løsning, sier Mikal Mo, konsulent i Selbu kommune.

Bankene har sine krav

– Bankene har relativt klare rammer å forholde seg til om boliglån skal kunne gis, forteller Bente Dyrdal i Selbu Sparebank.

– Vi kan ikke låne ut mer enn fem ganger bruttoinntekt, et lån skal fortsatt kunne betales av låntaker om renta øker med tre prosent, og det kreves en egenkapital på 10%. Kommunen har ikke de samme kravene for å kunne gi et startlån. Der er det individuelle, mer skjønnsmessige vurderinger som gjøres.

– Har dere som følge av økte renter og dyrtid måtte sagt mer nei når folk har bedt om lån de siste årene?

– Ja. Det er tydelig at folk har trangere økonomi nå sammenlignet med for bare noen år tilbake. Derfor er kanskje behovet for startlåns-ordningen også mer relevant for folk i dag. Selv om Selbu Sparebank ikke har noe med ordningen å gjøre direkte, ønsker vi å framsnakke den. Selbu Sparebank og Selbu kommune har til felles at vi ønsker at innbyggerne klarer å eie boligene sine.

Til hjelp i ulike livssituasjoner

Under budsjett-arbeidet hver høst settes den totale rammen på startlån-ordningen av kommunestyret. Deretter er det administrasjonen i kommunen som forvalter ordningen og bestemmer hvem som får lån, og hvor store disse er.

– Det er i teorien ingen begrensning på hvor store lån vi kan gi ut, men dette henger selvsagt sammen med betalingsevnen til den enkelte, samt type bolig det lånes penger til. En føring som ligger til grunn for ordningen er at boligene det gis lån til skal være "nøkterne boliger". Hva som er en nøktern bolig blir også en skjønnsmessig vurdering vi i kommunen må gjør. Hovedformålet med ordningen er at folk som er i stand til det heller skal eie fremfor leie bolig.

– Er ordningen myntet på personer i spesielle livssituasjoner?

– Startlån kan gis til personer som har vansker med å kjøpe seg sin første bolig, derav også navnet på lånet, men dette er absolutt ikke et krav. Eksempler på andre som et startlån kan passe for er nyskilte som sitter igjen med en eiendom de ikke klarer å finansiere, eldre som bor i boliger som krever oppgraderinger eller tilpasninger, folk med helseutfordringer, nedsatt funksjonsevne eller andre livsutfordringer. I tillegg vil barnefamilier være en prioritet for oss, forteller Mo.

Et boligsosialt verktøy

Ordfører Lars Sletne understreker at ordningen i tillegg til å være et hjelpemiddel til befolkningen, også er et boligsosialt verktøy for kommunen.

– Selbu kommune har et mål om befolkningsvekst. Startlån er en ordning som kan bidra til dette. Eksempelvis kan startlån bidra til at folk som tidligere har leid kommunale boliger klarer å kjøpe egne, eller det kan bidra til at eldre som bor i eneboliger klarer å finansiere kjøp av sentrumsnære leiligheter. Startlån er en ordning både den enkelte og kommunen tjener på, sier Sletne.

– Kommunedirektøren har gitt oss et mandat om at vi skal lete etter årsaker til å si ja til lån, fremfor å lete etter grunner til å si nei. Det er blitt mer krevende å komme seg inn på markedet de siste årene, derfor håper vi folk ikke føler på et stigma for å oppsøke oss, avslutter Mo.