Jula kommer til Neadalen i år også

For mange blir det ikke ordentlig jul før julebladene er på plass i hylla. Et av dem er «Jul i Neadalen» som i år gis ut for 44. gang. Det er på vei ut til folket i disse dager. 

Det var Ingulv Røset som dro i gang bladprosjektet i sin tid i 1978. Historielaget har stått for produksjonen av rundt 900 artikler, og de har samlet inn en enorm mengde med bildemateriale i forbindelse med «Jul i Neadalen». 

– Det var nok et veldig smart initiativ den gangen. Beviset på det er jo at tradisjonen har blitt holdt levende i så mange år, sider leder i historielaget, Harald Voldseth, som sier at han i det siste har fått spørsmål om bladet kommer snart. 

Tidløst stoff

Årets utgave av bladet består av 80 sider tettpakket med interessant lokalhistorie. 

– Det er litt tilfeldig, men i år har vi mer stoff om selve jula enn det som har vært vanlig. Navnet på bladet tilsier kanskje at det skal handle mer om julen, og nettopp navnet har vært tatt opp til diskusjon. Men vi fant ut at det er såpass innarbeidet at vi har valgt å beholde det. Og det kommer jo ut til jul, selv om bladet preges av tidløst stoff, sier redaktør Gunnar Olav Balstad.

Mer fokus på nyere historie og kvinner

Bladnemda består av rundt sju personer som har ansvaret for heftet og innholdet i det. Balstad er redaktør for tredje år på rad. 

– For meg har det vært viktig å tenke litt nyere historie, altså etterkrigshistorie. Vi har også hatt fokus på at det skal være mer kvinnerelatert stoff, da bladet har vært noe mannsdominert opp gjennom. Jeg føler vi har lyktes bedre med det i år. Vi har flere saker om kvinner og flere saker som er skrevet av kvinner, forteller Balstad. 

Historie på dugnad

Den solide basen med faste skribenter er selvfølgelig også med.  

– Vi har noen gjengangere som har vært med lenge, men hvert år kommer det til noen nye. Noen er også bare på «besøk» et år, forteller Balstad, og understreker:

– Dette er 100 prosent dugnadsarbeid, og heller ikke jeg har noen godtgjørelse for det. Forfatterne får et blad som takk for jobben. Hvor lenge det kan fortsette kan vi kanskje stille spørsmålstegn ved.

Han trekker frem «Oppunder Fjellbandet» i Holtålen som en målestokk på hvordan et historisk tidsskrift kan være.

– Der har kommunen ansatt en person som jobber med bladet fast. 

Kategorier og rebus

I fjor ble det bestemt at bladet skulle bygges opp etter bestemte temaer. Politikk og krig, steder og bygninger, idrettshistorie, utvandring og utflytting, personer og portretter, arbeid og næring og ferdsel og transport. I tillegg prøver de alltid å ha med en fagartikkel skrevet av en fagperson. I år ble det en sak om Selbumønster skrevet av Anne Bårdsgård. 

– Ellers er det en blanding av eldre og nyere historie innenfor de gitte kategoriene. Det er fint å få med historiske saker om ting folk husker på også. Artikkelen om NATO-stasjonen på Selbustrand er et eksempel på det. Den ble lagt ned i 1988, forteller Balstad. 

I tillegg finner man en større sak om Senterpariet i Selbu som feirer 100-årsjubileum i år, en sak om Rinnan som skulle fanges i Tydal, interessante personportretter om blant andre ei seterdeie, og en tydaling som ble nr. 10 på verdens første femmil, samt mye annet. Og rebusene er også med, selvfølgelig.

– Folk er glad i rebusene, så de må være med. I år er temaet gammelt husgeråd og gårdsutstyr, opplyser Voldseth.

Ønsker å nå yngre

Historielaget er stadig på jakt etter nye skribenter. 

– Sitter du med en skribent i magen er det bare å bidra. Man trenger ikke være redd for det. Hvis man ikke ønsker å skrive selv, men sitter på en god historie eller kildemateriale, er det bare å ta kontakt med oss. Vi ønsker gjerne tips til saker å skrive om, sier Voldseth.

– Det går an å komme med tips til tema folk mener vi bør granske mer også. Men har man kildemateriale er det supert. Da slipper vi å starte helt fra scratch, legger Balstad til. 

Historielaget skulle gjerne ha sett flere kvinner og yngre personer på trykk. De syns begge det er vanskelig å engasjere de yngre i lokalsamfunnet, både som skribenter og lesere. De stiller seg spørsmålet om et samarbeid med skolene kan være aktuelt. 

– Vi har snakket mye om hvordan vi skal klare å treffe de yngre målgruppene med bladet. Mulig er det bare at historieinteressen vokser mer når man blir eldre, men vi tenker stadig på hvordan vi kan gjøre det, sier Balstad. 

Salget starter denne uken

Det blir ikke noe lanseringsarrangement i år, men de skal ha stand på Julemartna’n på Selbu Bygdemuseum førstkommende søndag.

– Da står vi på stand og skal selge blader der. I tillegg blir bladet lagt ut på alle butikker og bensinstasjoner i dalføret, og på utvalgte steder i Hommelvik og på Hell. Det vil også bli å få kjøpt på ARK i Selbu og på Stjørdal, og på Amneus på Røros, informerer Balstad.

Plutselig jul igjen

I fjor gikk det ut omtrent 1500 blader, og salgstallene har vært stabile i flere år. 

– Dette er en viktig inntektskilde for laget. Det er også mulig å få kjøpt eldre nummer av bladet hvis man mangler en utgave i samlingen, sier Voldseth. 

Nå skal bladnemnda få hvile og høste fruktene av sitt seneste produkt, men på nyåret er de i gang med planleggingen igjen. – I januar/februar tar vi et evalueringsmøte hvor vi oppsummerer og legger planene fremover. Frist for innlevering av stoff er vanligvis i september/oktober, og så plutselig er det jul igjen, avslutter redaktør Balstad.