Jovna Zakharias blir ny organist i Selbu kirke

I hele år har Selbu kirke vært uten fast organist. Heldigvis har det gått rundt ved hjelp av vikar og lokale ungdommer. Nå kan endelig Selbu menighet annonsere at de har fått på plass en kantor. Fra 1. desember finner man 38 år gamle Jovna Zakharias Dunfjell bak orgelpipene i Selbukirka. 

Kirkeverge Gjertrud Laukvik sier at det har vært en prosess, og at de nå gleder seg stort til Dunfjell starter opp den 1. desember. 

Det har gått rundt

Da Liv Bang Nilsen gikk av på starten av året, startet jobben med å få på plass en erstatter. 

– På grunn av koronaen har året vært preget av færre arrangementer, og alle gudstjenestene har vi hatt musikere til. Men det har vært utfordrende, spesielt ved begravelser, å få på plass organist, sier hun.

Hun kan fortelle at de heldigvis fikk ansatt Ingvill Vaagan Kløften i 30 prosent stilling, og at flere lokale ungdommer har trått til. 

– Det var også veldig hyggelig at Ingvill, som skulle spille på konfirmasjonene i mai, ble med og spilte for konfirmantene i september, selv om kontrakten gikk ut i juni. Det var en stor lettelse for oss, sier Laukvik. 

Imponert over musikaliteten

Det var en ganske åpen stillingsannonse som ble utlyst fra Selbu Menighet. 

– Vi søkte etter en kantor/organist/kirkemusiker for å kunne tiltrekke oss ulike ressurser. Vi fikk noen gode søkere på den, men flere trakk sitt kandidatur av ulike årsaker. Det ble omtrent samtidig utlyst lignende stillinger på Stjørdal og i Malvik, forteller Laukvik. 

Hun forteller at de snakket om stillingen til andre prosti og musikere, for å se om jungeltelegrafen kunne fungere. 

– Dunfjell tok etter hvert kontakt med oss, og vi tok raskt en digital samtale med han. Han kom og prøvespilte for oss, og vi lot oss imponere og inspirere av hans musikalitet. Han virker også som en allsidig type, noe som er viktig i Selbu sokn, forteller Laukvik. 

For der må de fleste fungere som poteten – man må kunne brukes til det meste. 

– Her hjelper vi hverandre stort sett til enhver tid. Vi har alle hvert vårt ansvarsområde, men bistår de andre ved behov. Vi opplever at også Dunfjell er en slik type, noe vi setter pris på, sier hun. 

«Utenlandsår» på Svalbard

Dunfjell er opprinnelig fra Snåsa, og har siden 2015 bodd og jobbet på Svalbard. 

– Det var egentlig tilfeldigheter som førte meg til Svalbard. I den tiden jobben der oppe ble utlyst var jeg ansatt i Rissa Kirkelige Fellesråd, og trivdes godt på Fosen, forteller han. 

Selv om han ikke var på jobbleting, ble han likevel fristet da stillingen på Svalbard dukket opp. 

– Jeg tenkte at det så veldig interessant ut. Jeg har aldri hatt noe hig etter å dra til Svalbard, men jeg angra alltid på at jeg ikke tok et år utenlands under studiene, slik som mange av mine studiekamerater. Derfor tenkte jeg at «Svalbard – det kan bli mitt utenlandsår», forteller Dunfjell. 

Det som skulle bli et år har nå blitt til seks, noe som er vanlig der oppe ifølge organisten. 

– Enten så drar man igjen kjapt, eller så blir man!

Spesialisert innen kordireksjon

I tillegg til å være ansatt som kirkemusiker der, hadde han også ansvar for trosopplæringen. 

– Jeg har gjort en del arbeid med barn og unge, og konfirmanter. Det har vært veldig moro, men det er musikken som er mitt fagfelt, understreker han. 

Han utdannet seg som kirkemusiker i Trondheim, og har en spesialisering innen kordireksjon. 

– På Svalbard har jeg i perioder hatt tre av fire kor. Svalbard har et meget oppegående kulturliv, med både mannskor, damekor, blandakor og barnekor. Jeg har vært innom alle i løpet av mine seks år der oppe, sier Dunfjell. 

Trekker hjemover

Det er familiære årsaker som gjør at han nå trekker hjemover mot Trøndelag. 

– Min mor bor fortsatt på Snåsa, og begynner å dra på årene. Derfor syns jeg det er fint å være litt nærmere hjemme i tiden fremover, forteller han. 

Slekta på moras side kommer for øvrig fra Selbu, nærmere bestemt fra Selbustrand. 

– Ja, jeg har trådt mine barnesko «utpå Strånd», på hytta til mine besteforeldre, sier han lunt.

Ikke fremmed for å bosette seg i Selbu

Dunfjell tiltrer i stillingen i starten av desember, og ser frem til å bli kjent med Selbu. På spørsmål om han skal bosette seg i bygda, svarer han at det ikke er helt utenkelig. 

– Jeg er ikke fremmed for å bosette meg i Selbu, men i første omgang ser vi nok på bosteder på Stjørdal. Dette med tanke på jobbmuligheter for min samboer, og bedre kollektivtilbud. Vi får se hvordan det blir etter hvert, sier han. 

Samboeren har jobbet i turistbransjen i Longyearbyen. 

Liv og røre

Det er altså en aktiv og allsidig mann som nå blir det nyeste tilskuddet til soknet. Noen konkrete planer har han ikke rukket å legge enda. 

– Min førsteprioritering i sommer har vært å skaffe en jobb i nærheten av Snåsa. Og så er det klart, jeg må jo ha noe å gjøre. Det er ikke slik i kirka at man bare jobber på søndager, som mange tror, sier han lurt og avslutter: 

– Jeg håper at jeg klarer å skape litt liv og røre sammen med selbyggene!