Jordbruksoppgjøret er i havn

Jorbruksoppgjøret ble loset i havn i ekspressfart i år med mål om å skape forutsigbarhet i landbruket i forbindelse med corona-krisen.

Partene var enige om at eksisterende ordninger skullebenyttes og antall tema måtte begrenses. Avtalen justerer på relativt fåordninger, og det er ikke gjennomført omfattende drøfting avvirkemiddelapparatet. Arbeidet med å videreutvikle politikken er skjøvet tilkommende oppgjør.

-Vi er i en helt spesiell situasjon med usikkerhet istore deler av norsk næringsliv og det har vært viktig å sikre forutsigbarerammer for norsk matproduksjon. Jeg vil berømme både Norges Bondelag og NorskBonde- og Småbrukarlag for stor ansvarlighet som nå har bidratt til en avtalesom trygger matproduksjonen vår, sier leder av Selbu Høyre Elin Wiggen Dahl

Forhandlinger uten krav og tilbud

Forhandlingene er gjennomført uten at det er lagt framkrav og tilbud, som er det vanlige. Det ga situasjonen ikke mulighet for.Hovedavtalen åpner for det, og det er partene som avgjør framgangsmåten.Avtalepartene har fordelt en økning i bevilgningen til jordbruksavtalen på 350mill. kroner i 2021.

-Det er spesielt viktig å dra fram den delen av avtalensom legger til rette for å øke produksjonen av varer vi ikke er selvforsynt medi dag som korn, poteter, frukt og grønt. Det viktigste vi gjør formatsikkerheten er at den kontinuerlige produksjonen styrkes. sierstortingsrepresentant og landbrukspolitisk talsperson for Høyre Guro AngellGimse

Tydelig distriktsprofil

-Avtalen har en tydelig distriktsprofil gjennomforsterket kanaliseringspolitikk og gjennom høyere tilskudd til utmarksbeite,styrkende fraktordninger og økt distriktstilskudd for frukt, bær og grønnsaker,forteller Dahl.

-Jeg er også glad for at klimainnsatsen forsterkes. Vihar et foroverlent jordbruk som siden avtalen med regjeringen om kutt iklimagassutslipp i fjor har vist at de tar klimautfordringen på alvor,avslutter Guro Angell Gimse.