John Oddstein Aune: – Jeg har ennå til gode å se at noen med hell greier å flette julenissen og ølbrygging inn i dette universet

Jeg jobber med julemusikk i 1,5 mnd hvert år og julenotene har etter hvert fått en egen skuff i arkivskapet. Noen låter står seg godt. Men det er klart at når Last Christmas og The Støveldance står på settlista så får du lyst til å feire jul annethvert år! Om jeg skulle velge ut en favorittlåt ville jeg si I always cry at christmas av Mr. Mister vokalisten Richard Page. Den er ikke så trist som tittelen tilsier. For meg handler låta om en familiefar som blir rørt av julas magiske atmosfære som du kan oppleve for eksempel når du ser barn leke. Jula er ofte tida for ettertanke og julaften, årets festaften, er uten tvil et forstørrelsesglass for alt av følelser. Denne kvelden kjenner jeg på en stor takknemlighet for det jeg har og de jeg har rundt meg. Og i det øyeblikket blir du grepet av noe magisk og kanskje vil det komme noen tårer i øyekroken. I tillegg er låta et godt håndverk og velprodusert i god westcoast-stil. Og når du har kjent lenge nok på den følelsen setter du på juleplata til Sigmunds!

En god julelåt må begynne med to takter bjellekrans. Første verset bør inneholde snø, aking og stjerner på himmelen. Refrenget bør handle om tente lys og hest og slede. Du kommer ikke utom barnlig undring og voksen glede på andre verset. Bridgen må løftes en liten ters og du trekker linjene tilbake til det lille barnet i vuggen. Så litt glanspolert barnekor på siste refrenget med masse bjellekrans! Jeg har ennå til gode å se at noen med hell greier å flette julenissen og ølbrygging inn i dette universet.

Jeg har i desember spilt på flere julekonserter og det har vært fint og flott. Men når Bell skole på sine adventsstunder synger Advent i Selbu av Ivar Aas, da kommer den rørende følelsen snikende igjen. Den følelsen som musikk kan skape og som er så gull verdt å kjenne på i denne mørke tida og generelt i hverdagens kjas og mas.