– Jeg er stolt og rørt

Latter, gode ord, og smilende ansikt – det kunne Selbyggens journalist observere overalt i Tælet etter den aller første forestillingen var unnagjort. 

Blant de smilende var revysjef Ingri Aftret Haave, som for øvrig var revysjef også sist gang ungdomslaget i Mebond satte opp revy, i 2017. 

– Jeg er kjempestolt, og rørt. Det ligger så utrolig mange timer bak for alle som har stått på scenen, og for alle bakom. Alle har gjort så godt de kan i en måned med øving, også leverer vi en revy som sitter bra, der folk på scenen koser seg, og der folk i salen gjør det samme. 

Hele 23 aktører var på scenen under forestillingen. 

– Det er ganske mange flere enn sist gang vi satte opp revy. Det krever jo en del organisering, men det er kjempeartig at så mange vil bidra, sier Aftret Haave. 

– Stødige funksjoner i alle ledd

Trude Motrøen Øhlén, som debuterte som revy-regissør, var også over seg av begeistring. 

– «Styggartig», rett og slett, sier hun og fortsetter: 

– Man er jo litt spent før en slik forestilling. Selv om vi har hatt noen gjennomkjøringer, har vi ikke hatt det med publikum før i kveld. Det er jo en del ting som skal klikkes på plass, både med teknikk, sceneskift, kostymeskift, og ikke minst det å komme på replikker. Men det har vært stødige funksjoner i alle ledd, og da fungerer det veldig bra. 

Oppmersomhet fra Trøndelag Teaterråd

Kort tid etter at publikum forlot salen, mottok revysjefen en gave som var adressert til U.L Lauvsprett.  

– Hommelvikrevyen kom med med en liten oppmerksomhet på vegne av Trøndelag Teaterråd. De synes det er kjempeartig at det er revyer i bygdene, og ikke bare på de større stedene, sier Aftret Haave.  

Rekruttering fra de yngre rekker

Til årets revy hadde ungdomslaget fått med seg to femtenåringer, nemlig Ronja Furan og Jenny Dragsten. Sistnevnte syntes det var en gøy opplevelse å stå på scenen. 

– Jeg ble litt stresset like før jeg skulle på. Kom jeg til å huske alt jeg skulle si? Det gjorde jeg heldigvis, smiler Jenny. 

– Hva har vært artigst med å være med? 

– Folket, svarer hun kontant. 

– Det har vært fint å bli kjent med folk i alle aldre. 

– Og enda er det flere forestillinger igjen. Hvordan ser du på det? 

– Jeg gleder meg, men det blir kjedelig når det er ferdig. Da blir det plutselig litt mer fritid, ler Jenny. 

– Bevisst på hvilken retning vi sparker

– Revyen heter «Det Tæles itj». Kan du si litt om den tittelen, Trude? 

– Det har dobbel betydning, alt etter hvordan du sier det. Selvfølgelig spiller det på navnet på kultursalen, men det kan også tolkes som at noe ikke regnes med, altså at det ikke teller, eller  som at noe ikke tåles (ref. hvordan man sier det på Verdalen). 

Regissøren forteller at de har en rød tråd gjennom revyen. Stikkordet er krenking. 

– Vi synes selv vi er ganske snill i denne revyen. Vi river ikke så hardt. Det kan være utfordrende i disse tider å lage en artig revy uten å gjøre det på bekostning av noen andre. Vi er også opptatt av at det skal sparkes og stikkes litt, men vi er bevisst på hvilken retning vi sparker. 

– Skal ha en stor del av æren

Trude og Ingri retter en takk til Åshild Aursjø Nilsen, som har bidratt både som tekstforfatter og regi-assistent, for å nevne noe. 

Nilsen har for øvrig erfaring fra Hommelvikrevyen. 

– Hun er et alt-mulig-menneske og et kreativt oppkomme som skal ha en stor del av æren for mange av de gode ideene. 

Nilsen skryter tilbake. 

– Det er lagt ned utrolig mange timer fra denne flinke gjengen. Gledelig er det også å se rekrutteringa fra ungdomsskolen. Det lover godt for revy-fremtida. 

Åtte år til neste gang? 

Selbyggen spør Aftret om det blir åtte år til neste gang ungdomslaget setter opp revy i Mebond. 

– Nei, det håper jeg ikke, for da glemmer vi så mye. Men det er ikke sikkert jeg skal ta fatt på en ny revy rett etter jul nei, ler hun.