I kveld debuterer Ingeborg i håndballens elitedivisjon

 – Hvor er du nå, Ingeborg Rolseth Holt?  

– Akkurat nå er jeg i Skien, nærmere bestemt i kontorbygget til klubben min Gjerpen HK Skien, der jeg har en deltidsjobb som konsulent på utstyr, sponsoravtaler og diverse forfallende arbeid. Alt her dreier seg om sesongstarten i elitedivisjonen nå. Onsdag kveld skal vi møte Fana i Bergen.

– Hvordan havna du i Gjerpen?  

– Det var treneren som ringte og spurte om jeg kunne tenke meg å komme til Skien. Det var helt uventet og utrolig artig; et tilbud jeg ikke kunne si nei til. I og med at jeg da nettopp var ferdig med bachelorgraden i økonomi og administrasjon ved NTNU i Trondheim, var det også en god timing. Jeg trivdes godt i Charlottenlund, men Gjerpen er et adskillig bedre lag. Jeg bestemte meg ganske fort, først og fremst fordi jeg ville prøve å utvikle meg som spiller. 

– «Målgarantist klar for Gjerpen» sto det å lese på hjemmesida til klubben da kontrakten med deg var klar. Har du innfridd de store forventningene? 

– Først og fremst så ønsker jeg å være en lagspiller som viser innsats og vilje både i forsvar og angrep. Men jeg var så heldig å bli toppscorer for Gjerpen sist sesong, så på en måte så har jeg vel det. Jeg spiller på et lag med mange gode spillere, og det er de som spiller meg opp til målsjansene. Jeg hadde også flest utvisninger i laget, og det er ikke like mye å skrive hjem om. Opprykk til elitedivisjon var fjorårssesongens store mål, og nå er vi der. Jeg gleder meg til hver eneste trening og kamp, og målet vårt er å berge plassen. Ekstra kult hadde det vært å komme topp ti. 

– Sikter du mot landslaget og en profesjonell håndballkarriere? 

– Det har jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Jeg må ta ett steg om gangen. Jeg spiller først og fremst håndball fordi det er utrolig gøy. I tillegg så blir du ikke rik av å spille håndball i Norge, så alle på laget jobber eller studerer ved siden av. Jeg er på utkikk etter en jobb som er relatert til utdanninga mi og som jeg kan kombinere med håndballen. 

– Hvis du tenker tilbake; hva har håndballmiljøet i Selbu betydd for deg? 

– Alt, vil jeg si. Jeg var bare 16 år da jeg begynte å spille på seniorlaget som den gangen var et samarbeidsprosjekt mellom Selbu og Vikvarvet. Jeg fikk mye tillit og fikk trene med en rekke gode spillere og ikke minst trenere, og det var nok der jeg la grunnlaget for der jeg er i dag. Men det som betydde minst like mye var lagmiljøet, dugnadsånden og det fantastiske hjemmepublikummet vårt. Hverken Charlottenlund eller Gjepen kan vise til noe lignende. I hele håndball-Norge tror jeg Selbu er noe helt spesielt. 

– Noen spesiell du vil takke?

– Jeg vil takke foreldrene mine, Ingrid og Henning. Hvor mange mil de har kjørt broren min og meg til treninger, kamper, korps-øvinger og andre fritidsaktiviteter gjennom årenes løp går det nesten ikke å fatte. Det har aldri vært noe press, bare støtte og oppmuntring. De synes det veldig gøy å se på kamper, og jeg blir ikke overrasket om de dukker opp på flere hjemmekamper i Skien og bortekamper i løpet av sesongen. 

– Så til onsdagens debutkamp mot Fana; hvordan tror du det går? 

– Jeg har skikkelig trua på seier. Vi er et ungt, men samtidig samspilt lag med god fysikk og jeg tror vi kommer til å overraske. Jeg fyller 24 år samme dagen, og seier over Fana ville ha vært den beste bursdagsgaven.