I helga fullførte de begge Den store Styrkeprøven

Einar Hammerhaug var ikke tung å be da barnebarnet Elian, spurte om han ville bli med på Den store Styrkeprøven på sykkel. Den spreke 68-åringen takket ja, og i helga syklet begge Trondheim-Oslo for aller første gang. 

Elian sa som de fleste andre «aldri mer» da han var ferdig med kraftanstrengelsen. Bestefaren var ikke fullt så bastant, selv om han fikk føle på kroppen at 540 kilometer er langt. Friskusen skal imidlertid sykle lengre når han i starten av juli, gir seg i kast med Oslo-Paris. Einar er en av selbyggene som skal i aksjon for Team Rynkeby, som skal samle inn penger til barnekreftforeningen. 

– Det er en tur som jeg virkelig gleder meg til. Vi skal ikke sykle så lange etapper der. Det blir forhåpentligvis tid til å hente seg inn mellom slagene i utlandet, sier Hammerhaug, som etter det vi forstår er den eldste fra Neadalføret som har syklet styrkeprøven. Han beviste at det er fullt mulig også for folk som begynner å komme litt opp i årene, og sykle så langt som han gjorde. 

Tyngst fra Lillehammer 

Einar og det 49 år yngre barnebarnet, hadde 540 kilometer foran seg da de trillet ut av Trondheim sentrum. En distanse som er så langt at de fleste kvier seg for å kjøre den med bil. Einar og Elian hadde satt seg mål om å komme seg til Oslo for egen maskin. Det klarte også de to. Elian var med en gruppe som brukte 21 timer. Den eldste slapp den puljen mellom Kvam og Lillehammer. 

– Det gikk litt for fort for meg. Derfor konkluderte jeg med at det kunne være fornuftig å justere farten. Det skulle vise seg at det var en fornuftig beslutning. Før vi kom til OL-byen var det også en som kjørte inn i bakhjulet mitt. Men det gikk heldigvis bra både med vedkommende og sykkelen. Den siste tredjedelen fra Lillehammer og inn ble den tyngste for nitt vedkommende, sa han. 

Håper styrkeprøven består 

– Hva kommer du til å huske aller best fra din første styrkeprøve, Einar?                    

– Det må være den flotte turen og været. Det var også etter målgang godt å kjenne på den mestringsfølelsen det er å fullføre. Det var aldri noen aktuell problemstilling å gi seg. Selv om det var perioder hvor det var tyngre. Men det gikk kanskje bedre enn forventet, sa veteranen etter kraftanstrengelsen. 

Mannen som har gått Rensfjellrennet 36 ganger, prøvde å tenke minst mulig på at han fortsatt hadde nesten 400 kilometer igjen, da det nærmet seg Hjerkinn og løypas høyeste punkt. Både han og Elian var fast bestemt på å klare det. Einar hadde et bra treningsgrunnlag ettersom han i forkant hadde syklet 3000 kilometer. Den yngste i reisefølget hadde rundt halvparten. 

Det skulle vise seg å være nok for rittet som nok en gang levde opp til sitt navn. Einar synes det er synd dersom arrangør, politi og veimyndigheter ikke blir enige om en plattform, som gjør det mulig å arrangere rittet flere ganger. For det er som han sier et flott arrangement.