– Hvis budsjettene vi legger frem skal holde, må vi være nøye med hva vi bruker penger på

Etter flere år med utfordrende budsjettarbeid grunnet pandemi, har kommunedirektør Oddveig Kipperberg og økonomisjef Anne Grete Bakken Stokmo nå lagt frem forslag til handlingsplan med økonomiplan for perioden 2023-2026 og budsjett for 2023.

Kommunedirektøren legger ikke skjul på at det har vært en utfordrende jobb, og at høsten har bydd på bekymring. Dette er Kipperbergs første forslag til budsjett og handlingsplan etter at hun ble ansatt som ny kommunedirektør og også det første forslaget som skal være tilnærmet «normalt» etter pandemien. Likevel er Kipperberg og økonomisjef Stokmo fornøyde med å kunne legge frem det de vil si er en stabil handlingsplan og stabilt budsjett.

Tenker langsiktig

At budsjettet gjenspeiler situasjonen verden og Norge står i er nok ingen overraskelse.

– Statsbudsjettet er stramt. I media leser vi om mange kommuner som har store nedskjæringer i sine budsjetter, både i Trøndelag, men også resten av landet. Budsjettprosessen har vært preget av prisvekst og stigende rente – pengene er verdt mindre i dag enn de var før, sier Kipperberg.

– Vi har 20 millioner i økte rentekostnader i Selbu, som følge av renteøkningen. Og så er det dette med strømprisene. Mange av oss som bor i Trøndelag er heldige som har lave strømpriser, men for mange kommuner betyr det lavere inntekt. Det blir som et tveegget sverd, forklarer Stokmo.

Fokuset for handlingsplanen og budsjettet har denne gangen vært å holde en stabil tjenesteproduksjon for å slippe å gjøre kutt som kanskje kan få uønsket effekt og som blir vanskelig å reversere. De to forteller også om at det er store ambisjoner for vekst og utvikling i Selbu og alt det gode politiske arbeidet som gjøres for å få til nettopp det. Selbu opplever en positiv vekst i etablering, tilflytting og næringsutvikling. Da ble det ekstra viktig å klare å ivareta levering av tjenester fra kommunens side, slik at man bygger oppunder denne utviklingen.

– Vi må tenke mer langsiktig enn bare til neste år. Senest på mandag fikk vi vedtak om handlingsregler fra regjeringen. Vi har fokus på at vi skal klare å nå styringsreglene i løpet av de neste årene, sier Kipperberg.

Begrenset omfang på nye investeringer

Det er også foreslått å avvente med store investeringer.

– Vi må være lure. Vi skal ikke spare penger på drift, men vi må vurdere og tenkte gjennom pengebruken. Det å redde en kommune økonomisk betyr ikke nødvendigvis kutt, men å ha riktige investeringer til riktig tid, utdyper Stokmo.

–  Kommunen har gjort store og viktige investeringer de siste årene. Vi har et fantastisk sykehjem, nye omsorgsboliger står på trappene, vi har ny ungdomsskole og uteområde der. Nå gjelder det at kommunen tar disse investeringene i bruk og at de får sin fulle verdi, forklarer Kipperberg.

Tilbake til normalen

Stokmo og Kipperberg mener forslaget til budsjett er av den realistiske typen.

– Vi er veldig tilfredse med at vi klarer å legge frem et budsjett der vi viderefører rammene fra tidligere år. Det var målet med prosessen, og det føler vi at vi har klart. Nå må vi jo ta tilbake et normalt driftsnivå etter pandemien. Hvis budsjettene vi legger frem skal holde, må vi være nøye med hva vi bruker penger på. Vi håper fortsatt på at det endelige vedtaket for statsbudsjett vil gi mer midler til kommunene, men det kan vi ikke basere oss på, sier Kipperberg.

Økte gebyrer

Som mange har fått med seg i mediene vil det bli et økt nivå på gebyrer i mange kommuner i Norge. Det kommer som en konsekvens av rente- og prisnivå. I forslaget står følgende: «Kommunale avgifter øker gjennomsnittlig med 8% for et normalgebyr. Hoveddelen av økningen knyttes til renteøkning. Selbu kommune vil i årene fremover ta viktige og nye investeringer på selvkostområdet som også vil prege gebyrnivået. Økt investeringsbehov og økt gebyrnivå er også varslet for en rekke andre kommuner i hele landet.»

– Kan dere si noe rundt dette med økte gebyrer, hva vil det bety for den gjengse selbygg?

– Jeg frykter ikke at vi vil være en av de verste kommunene på det fremover, men vi vil ha behov for å gjøre investeringer som øker gebyrene for å svare ut lovkravene, sier Kipperberg.

Ett eksempel på slike investeringer kan være vedlikehold av vann- og avløp.

– Vi har 300 km med vannledninger som til dels er utslitte og som må skiftes om vi skal levere god nok kvalitet. Vi blir nødt til å ta en del løft innen vann og avløp, og det vil påvirke gebyrene fremover, forklarer Stokmo.

Forslaget skal førstegangbehandles tirsdag 8. november i formannskapet.